Voltaire Network

Bratislava - det smålige toppmøtet

De 27 statene som fortsatt ønsker å være med i Den Europeiske Unionen møttes i Bratislava (Slovakia) til et separat møte - hvilket betyr et møte uten Storbritannia. De møttes for å tenke over sitt felles prosjekt, men de gjorde ikke stort annet enn å gjenta de samme gamle sangene. Verden forandrer seg. Storbritannia tilpasser seg. Den Europeiske Unionen stagnerer.

| Damaskus (Syria)
+
JPEG - 54.6 ko
© European union

Tre måneder etter at britiske velgere bestemte seg for å forlate Den Europeiske Unionen, møttes statslederne og regjeringene - unntatt den britiske statsministeren - i Bratislava for å gi nytt liv til EU.

Vi hadde håpet på noen seriøse refleksjoner rundt årsaken til det som førte til Brexit, og hva som er nødvendig å gjøre for unionen. Men dette skjedde ikke. De 27 gjentok de tingene som bare kan akselerere oppløsningen av EU. De diskuterte terrorisme, uten å forstå at faren kommer innenfra. Tyskland og Frankrike tok nok en gang opp prosjektet med en felles europeisk hær, mens Jean-Claude Juncker talte til forsvar for interessene til bankfolk i Luxembourg.

I løpet av Brexit ble vi fortalt at Buckingham Palace og den innflytelsesrike delen av den britiske herskende klassen, ønsket å distansere seg fra Washington og nærme seg økonomisk til Kina og militært til Russland [1]. Men Downing Street spilte ikke ut noen av disse kortene. De har holdt sine intensjoner hemmelige før de starter forhandlingene om å forlate unionen.

Og så gjorde London to viktige beslutninger som angikk internasjonal politikk. Først av alt kom rapporten fra Chilcot-kommisjonen om krigen i Irak, så kom underhusets bekymring rundt krigen i Libya. Den første, som ble skrevet i 2009 - 2010, hadde ligget sovende i en skuff i årevis. Den andre kom opp i løpet av sommeren. Begge kritiserte Downing Streets tilpasning til Det Hvite Hus, begge under Labours leder Tony Blair og de konservatives leder David Cameron. I svært britisk stil beskrev forfatterne idiotien med disse krigene, og avslørte løgner som hadde blitt brukt for å rettferdiggjøre dem. Men ikke ett ord om de hemmelige avtalene mellom London og Washington, og heller ikke noe om rollen til MI6 som fabrikkerte disse løgnene. Det som er hemmelig må fortsatt være det. I alle fall førte disse rapportene til en slutt på den nåværende versjonen av «det spesielle forholdet» mellom Storbritannia og USA.

Statslederne og regjeringene i Den Europeiske Unionen har ikke lest disse rapportene, og kan derfor ikke ha spurt seg selv om hva London forberedte. Noen av dem var til og med fast bestemt på at britene ikke ville forlate EU hvis de blir møtt med fast opposisjon i løpet av Brexit- forhandlingene.

Alle advarte Angela Merkel rundt organiseringen av nok en migrant-bølge, og gjentok at de ville iverksette de mål de allerede har satt seg for å hindre dette. I hvert fall stilte ingen spørsmålet om den første migrant-bølgen ville være nok til å løse Tysklands demografiske problem, eller om Berlin så seg tvunget til å ta imot nok en slik bølge, slik de har sagt.

Denne trusselen fra de 26 andre landene vil i sannhet ikke ble en realitet hvis Tyskland går tilbake på dette. Luxembourgs statsminister - altså Jean-Claude Junckers erstatning i denne stillingen - forslo å ekskludere Ungarn, som har nektet å være med på avtalen om flyktninger. Uten tvil en metode for å hindre oppløsning av unionen.

Disse tre prosjektene ble diskutert [2]:

1. Først av alt, kampen mot terrorisme, for å være sikre på at de unngår uønskede migranter i å komme inn i Europa. Dette er åpenbart nødvendig, men det vil ikke på noen måte løse problemet siden de fleste terroristene er europeere. Unionen har fremdeles ikke noen mening verken om masseterrorisme, som vi har sett i «et utvidet Midt-Østen», og heller ikke om de få terrorist-aksjonene som har berørt dem direkte. Ingen har lest IS sine strategiske planer, som «The Management of Barbarism». Dermed har de som konsekvens ikke kunnet merke seg at den nåværende metoden for å bekjempe terrorisme er nøyaktig det terroristene ønsker at Unionen skal gjennomføre.

2. For det andre, prosjektet om en felles europeisk hær vil bli diskutert på toppmøtet i desember. Det likner på prosjektet til The European Defence Community (EDC) som skulle forene Frankrike, Vest-Tyskland og Benelux-landene på 1950-tallet. På den tiden, med andre ord mens Korea-krigen pågikk, gikk Paris imot å oppruste Vest-Tyskland. Men de var for å integrere en vest-tysk hær i en felles hær. Prosjektet så aldri dagen lys, fordi det ble avvist i Paris i en allianse mellom gaullistene og kommunistene. I dag er den tyske hæren reformert, og deltar i visse «fredsbevarende operasjoner», uten at Paris har noe mot det. I den nåværende situasjonen, med krigene i Syria og i Donbass, later Den Europeiske Unionen som om det er fare for en russisk invasjon. For atten måneder siden satte EU opp EastStratCOm Task, som er et diskret kontor for anti-russisk propaganda. De forer tusenvis av journalister med sin «informasjon». Akkurat som i 1954 er det klart at dette prosjektet er en USA - besettelse som har til hensikt å dra europeerne med i den neste runden med kriger. Og det er ingen overraskelse at et post-brexit Storbritannia er mot dette.

3. Det tredje de diskuterte var tilslutt hvordan Det Europeiske Fondet for Strategiske Investeringer skal utvikles i 2017. Dette fondet er kjent som «Juncker-planen». Faktisk er dette et gammelt prosjekt i The European Investment Bank (EIB), en institusjon som er basert i skatteparadiset Luxembourg. Dette fondet betyr ikke annet enn å utvide makten til EIB og deres byråkrati. De har bare marginalt styrket sine investeringer i Europa, og og paradoksalt nok økt sin underbalanse - for eksempel har de ikke gjort noe for Grekenland, det landet som har trengt det mest. Men dette er ikke i bankfolkenes interesse, de ser kun på dette landet som en debitor.

Det ser absolutt ut som om toppmøtet i Bratislava har vist at de 27 ikke har vilje til forandre noen ting i Unionen. I følge dem kan alt fortsette som før, så lenge Tyskland ikke slipper inn flere immigranter. Dermed kan de fortsette å «bekjempe terrorisme» mens vi ser på at den utvikler seg. Vi kan forberede oss på å slutte oss til USA i deres neste krig. Og vi kan la bankene ta beslutningene om hvordan de vil ta seg av våre investeringer.

Oversettelse
Ingunn Kvil Gamst
Derimot.no

[1] “Brexit stokker om på geopolitikken i verden”, “Den nye britiske utenrikspolitikken”, av Thierry Meyssan, Oversettelse Knut Lindtner, Voltaire Network, 30 juin & 9 juillet 2016

[2] “The Bratislava Declaration”, Voltaire Network, 16 September 2016.

Godkjente artikler under vanlig journalistisk skjønn

Artikklene på Voltaire Network kan fritt videreformidles såfremt det henvises til kilde, deres integritet respekteres og de ikke brukes til kommersiell virksomhet (lisens CC BY-NC-ND).

Støtt Voltaire Network

Du besøker denne websiden for å søke opp kvalitetsanalyser som gjør deg i stand til å danne deg din egen oppfatning av dagens verden. For at vi skal kunne fortsette arbeidet vårt, trenger vi din støtte.
Hjelp oss med ditt bidrag.

Hvordan delta i Voltaire Network?

Medlemmene i vårt team er alle frivillige.
- Morsmålsoversettere på profesjonelt nivå: du kan hjelpe oss med å oversette artiklene våre.