Vesten går akkurat nå gjennom en enestående systemendring. Mektige krefter orienterer i økende grad alle mediene i en retning. Samtidig omdannes innholdet i mediene - selv det siste året var de fortsatt logiske og forsøkte å være objektive. De kom med en del ulike synspunkter i forhold til hverandre i tråd med et sunt konkurranseinstinkt. Nå opptrer de i grupper og grunngir sitt felleskap på følelser, og de blir ondsinnede når de står overfor mennesker som de fordømmer.

Tanken på et medie-Entente (felleskap) er en utvidelse av erfaringen til Det internasjonale Konsortium av Undersøkende Journalistikk (ICIJ), som ikke bare forener mediene men også de enkelte journalistene. De gjorde seg selv berømte ved å offentliggjøre informasjon som var stjålet fra kontoene til to advokatfirmaer på de britiske Jomfruøyene og fra PricewaterhouseCoopers (PwC), HSBC-banken og fra Panama-firmaet Mossack Fonseca. (Panama-pairene, overs.) Disse avsløringene ble hovedsakelig brukt for å diskreditere russiske og kinesiske ledere, men også for en gangs skyld for å kaste litt lys over faktiske forbrytelser som var utført av folk fra vesten. Men fremfor alt, under den ærbare overskriften av å bekjempe korrupsjon, førte bruddet på konfidensialitet overfor advokater og banker til at tusenvis av deres ærlige klienter ble alvorlig skadelidende. Dette skjedde uten noen reaksjon fra den offentlige opinionen.

Over en periode på omtrent 40 år har vi vært vitne til en økende samling av medier rundt visse internasjonale stiftelser. Akkurat nå kontrollerer 14 grupper mer enn to tredjedeler av den vestlige pressen. (21. Century Fox, Bertelsmann, CBS Corporation, Comcast, Hearst Corporation, Lagardere Group, News Corp, Organizacoes Globo, Sony, Televisa, The Walt Disney Company, Time Warner, Viacom, Vivendi). Fra nå av danner en allianse mellom Google Media Lab og First Draft en lenke mellom disse gruppene som allerede er i en dominerende posisjon. At de tre viktigste pressebyråene på jorden (Associated Press, Agence France-Presse, Reuters) deltar i denne Ententen (alliansen) garanterer deres makt-hegemoni. Dette er uten tvil en «ulovlig sammenslutning» som er etablert, ikke for et pris-samarbeid, men for tankekontroll, for å innpode de allerede dominerende tankene.

Vi har merket oss at alle medlemmene i Google-Ententen har, uten unntak, de siste 6 årene levert de samme betraktningene over hendelsene som har funnet sted i det større Midt-Østen. Dette til tross for at det ikke har vært forutgående enighet mellom dem, eller i det minste ikke noen som vi har vært klar over. Det er fascinerende å legge merke til at fem av de seks internasjonale TV-kanalene som deltok i NATOs propaganda-gruppe er en del av denne nye sammenslutningen (Al-Jazeera, BBC, CNN, France24, Sky, men åpenbart ikke al-Arabiya).

I USA, Frankrike og Tyskland samler Google og First Draft de tilstedeværende lokale mediene i hvert land, men også andre som finnes på den internasjonale arenaen, for å sjekke hvordan bestemte synspunkter stemmer overens. Utover det faktum at vi ikke vet hvem som skjuler seg bak First Draft, og hvilke politiske grupper som kan influere på et selskap som er spesialisert på computervitenskap nok til å finansiere dette initiativet, så har de resultatene de viser til ikke noe med objektivitet å gjøre.

Først og fremst fordi synspunktene som fremmes ikke velges på grunn av den plassering de har i den offentlige debatten, men fordi disse fremføres og siteres fra individer som media-Ententen har til hensikt å bakvaske. Vi kunne forstille oss at disse forsøkene på å få oss nærmere sannheten har en slik hensikt, men slik er det slett ikke - de har til hensikt å påvirke opinionen til å tro at mediene er ærlige, mens de menneskene som fordømmes ikke er det. Denne tilnærmingen tar ikke sikte på en bedre forståelse av det som skjer, men for å ta de som er utvalgt til å ofres.

For det andre er det en uskrevet regel til denne media-Ententen at bare påstander fra kilder utenfor denne Ententen skal sjekkes. Medlemmene er enige om ikke å bruke noen kritiske vurderinger i sine gjensidige betraktninger av hver enkelts arbeid. De er enige om å forsterke forestillingen om at verden er delt i to - «vi» som forteller sannheten, og «de andre» som er løgnere. Denne tilnærmingen er helt ødeleggende i forhold til prinsippet om pluralisme (mangfold, overs.) og åpner opp for et totalitært samfunn. Dette er ikke noe nytt fenomen, fordi vi så det i funksjon under dekningen av den Arabiske Våren og under krigen mot Libya og Syria. Men for første gang tar det sikte på tenkningen i de vestlige land.

Og til sist, fordi påstander som karakteriseres som «falske» ikke skal rubriseres som feil, men alltid som løgner. Poenget er å tillegge de «andre» Machiavelliske (ondsinnete, overs.) hensikter for å diskreditere dem. Denne tilnærmingen ødelegger antagelsen om uskyld. (Dømmes uten dom, overs.)

Dette er hvorfor virksomheten til ICIJ (Det internasjonale Konsortium av Undersøkende Journalistikk, overs.) og Ententen som er skapt av Google og First Draft bryter med München-Charteret som den Internasjonale Journalist-føderasjonen (IFJ) sluttet seg til (kapittel 2, punkt 2,4,5 og 9).

Det er ingen tilfeldighet at bestemte absurde lovlige tiltak er satt i verk overfor de samme målene som de som befinner seg i Media Ententen sitt trådkors. I USA er Hogan-loven dratt frem for bruk mot Trump-teamet, til tross for det faktum at denne teksten absolutt aldri er blitt brukt siden dens kunngjøring for to tiår siden. Og i Frankrike er Jolibois-loven gjenopplivet for å kunne brukes mot den politiske twitringen til Marine Le Pen, til tross for det faktum at rettsvesenet har avgrenset bruken av den loven til spredning av noen få ultra-pornografiske magasiner som mangler plastikk-omslag. Siden antagelsen om uskyld er fjernet for syndebukker, er det nå lovlig å stille enhver for retten ut fra ethvert påskudd. Dessuten skulle de handlingene som nå begrunnes i loven for at Trump-teamet og Marine Le Pen stilles for retten med henvisning til lovene over, dette skulle ha vært brukt mot et utall andre mennesker, men det gjøres ikke.

Videre er det nå blitt slik at borgere ikke lenger reagerer når media-Ententen selv utbasunerer falske beskyldninger. Således har de i USA fremstilt det slik at de russiske hemmelige tjenestene har en kompromitterende mappe på Donald Trump som de bruker til utpressing. I Frankrike har denne Ententen oppfunnet tanken om at det mulig å ansette en fiktiv parlamentarisk assistent og ut fra dette anklaget Francois Fillon. I USA går nå både store og små medier som er med i Ententen løs på presidenten. De mottar sin egen informasjon som er fremskaffet gjennom avlytting av Trump-teamet som ulovlig er beordret av Obama-administrasjonen. De samarbeider med øvrigheten som brukes til å blokkere tiltak fra den nåværende regjeringen. Dette er uten tvil et Mafia-system.

De samme mediene i USA og Frankrike angriper to kandidater til det franske presidentvalget, Francois Fillon og Marine Le Pen. I tillegg til det generelle problemet med media-Ententen kommer det feilaktige inntrykket at disse målskivene er ofre for en fransk konspirasjon, mens det i virkeligheten er initiert av en fra USA. I Frankrike merker mange seg at mediene er rigget, men fortolker dette feil som en konspirasjon rettet mor høyre-fløyen og fortsetter å leite etter de som står bak dette i eget land.

I Tyskland er Ententen ennå ikke effektiv og vil sannsynligvis ikke bli det før valget.

Under Watergate hevdet mediene at de representerte «en fjerde statsmakt», etter den utøvende, den lovgivende og rettsvesenet. De bekreftet at pressen utførte en kontrollfunksjon i forhold til regjeringen i folkets navn. Vi kan for et øyeblikk overse det faktum at president Nixon ble anklaget for et lignende overgrep som det nå Obama blir, å avlytte sin motstander. Vi vet i dag at kilden til «Watergate»-avsløringene, var langt fra å være en varsler. I virkeligheten var det FBIs direktør, Mark Felt. Denne saken utspant seg som et slag mellom deler av administrasjonen og Det hvite Hus, hvor velgerne ble manipulert av begge parter samtidig.

Forestillingen om den «fjerde statsmakt» forutsetter at vi godtar den samme legitimitet for de 14 medie-sammenslutningene som eier det store flertallet medier som den legitimitet som gjelder for befolkningen. Det betyr at en i så fall erstatter et demokrati med et oligarki (fåmannsvelde, overs.).

Da gjenstår ett punkt som trenger å klargjøres - hvordan utvelges Ententens mål? De eneste åpenbare forbindelsene mellom Donald Trump, Francois Fillon og Marine Le Pen er at alle tre håper å re-etablere forbindelsene til Russland og kjempe sammen med dem mot ynglemarken til jihadismen - Det Muslimske Brorskapet. Selv om Francois Fillon var statsminister til den regjeringen som deltok i disse hendelsene, så representerer alle tre en tankeretning som fordømmer det dominerende synet på den Arabiske Våren og krigene mot Libya og Syria.

Oversettelse
Knut Lindtner
Derimot.no