Voltaire Network

Russland går ut mot dobbeltmoralen i FN og USA

I og med at vestlige land gjør det mulig å utvikle propaganda og indoktrinering for krig, må de stadig oftere ta i bruk sensur på nettet. I den sammenheng er verdensarenaen dypt splittet og befinner seg i ekstrem, intensiv spenning. Med tanke på økende fare for generell konfrontasjon prøver Russland å finne troverdige samtalepartnere i FN og USA. Vi har ikke sett noe liknende til det som skjer akkurat nå siden 1938 (München-forliket som forsterket alle konflikter og til slutt utløste 2. verdenskrig). Det kan utarte på samme måte igjen.

| Damaskus (Syria)
+
JPEG - 34.2 ko

På pressekonferanse 20/8-18 i Moskva fordømte Russlands utenriksminister Sergei Lavrov alle instrukser fra generalsekretæren i FN til sine underavdelinger, som forbyr dem å delta på en eller annen måte i gjenoppbygging av Syria.

Han henviste til dokumentet Parameter og prinsipp for FN-bistand, skrevet i oktober 2017 av Jeffrey Feltman, daværende FN-sjef for politiske saker og nr 2 i FN-systemet til mars 2018: «FN vil kun hjelpe til med gjenoppbygging av Syria dersom en omfattende, ekte inkluderende politisk overgang framforhandlet av partene i Syria-konflikten faktisk er kommet i gang» [1]. En slik formulering strir mot FNs mål, men forsvares av et generalsekretariat, mens medlemsland i FN aldri er rådspurt eller informert om formuleringens eksistens. Den er i overensstemmelse med holdningene til de politiske lederne i Frankrike og UK, men ikke i USA.

Lavrov sier han ba om klargjøring fra FN-generalsekretær, sosialisten fra Portugal, António Guterres.

Jeg mener det er første gang et medlem av sikkerhetsrådet ber generalsekretariatet om et internt strategidokument, men problemstillingen er ikke ny. I slutten av 2015 kom Russland over flere interne FN-dokumenter, kalt «Feltman-planen for Syria» [2]. Dette var et detaljert prosjekt om total og uvilkårlig overgivelse av Syria, enda mer drastisk enn kravene fra general McArthur til Japan i 1945 [3].

Russerne var i en svært vanskelig situasjon da. Om handlingene var blitt kjent da, ville FNs troverdighet som fredens tjener blitt ødelagt. Det ville da blitt nødvendig å foreslå nye mellom-statlige institusjoner til erstatning for FN. Vladimir Putin bestemte seg for å holde på denne hemmeligheten, forhandle med Barack Obama og redde FN.

Men i praksis er intet endret: Feltman ble fjernet fra sine funksjoner av Guterres, men skapte så et nytt dokument for å sabotere freden. Idag er han erstattet av USAs Rosemary DiCarlo, som ikke har opphevet instruksene fra Feltman.

Russland vil ikke godta unnskyldninger og ubesvarte spørsmål nå. Men er Guterres faktisk DiCarlos overordnete eller finnes det et dobbelt hierarki i FN, et allment som er bundet til FNs fredsmål, og et annet med ukjent bakgrunn som driver fram krigen?

I begynnelsen av den kalde krigen hadde US-ledelsen en formening om hvordan å overleve et sovjetisk kjernefysisk angrep som tok livet av presidenten og de folkevalgte med et slag. President Eisenhower satte derfor opp en skyggeregjering for å sikre kontinuitet om en slik katastrofe skulle komme. Denne hemmelige enheten er fornyet regelmessig av etterkommerne til Eisenhower og finnes fortsatt.

I 18 år har jeg hevdet tesen om at USA ikke lenger styres av landets presidenter og kongress, men av landets etterretnings-apparat. Ut fra offisielle US-amerikanske dokument tolker jeg 9/11-angrepene som statskupp fra denne ikke-valgte enheten. Ut fra mistanke om at jeg sier nei til demokratiske idealer har mine motstandere avvist arbeidet mitt i sin helhet, uten i det hele tatt å diskutere det, enn si å lese det.

Vi skulle tro debatten var ute på dato etter 2. periodene til George W Bush` og periodene til Barack Obama. Men i sin valgkamp gikk Donald Trump til angrep på eksistensen av en slik «dypstat», for den tjener ikke lenger folkets interesser i USA, men den transnasjonale finans-kapitalen. Naturligvis har ikke en eneste utenlandsk stat offentlig tatt stilling til et tema som angår USAs innenrikspolitikk og suverenitet. Bortsett fra i forrige uke da president Putin slo inn på den veien. 22/8, to dager etter at hans utenriksminister Lavrov gikk åpent ut mot FNs virksomhet. Mens USA drøftet sanksjoner mot Russland, sa Putin: «Ikke bare USAs president teller. Det gjør også holdningen i en institusjon som hevder å være staten, den herskende klasse i ordets bredeste betydning. Jeg håper våre partnere en dag vil se at dette direktivet ikke har noen framtid og at vi igjen kan starte et normalt samarbeid» [4].

Ja, Putin sier her at det ikke bare eksisterer en makt, men to i USA. Den første er de valgte til kongressen og valgte ledere, den andre er ulovlig og ofte sterkere. I løpet av to dager retter Russland et kritisk spørsmål om sammenhengen mellom FN og USA.

Dessverre er alle som ennå ikke har analysert konsekvensene av 11. september 2001 eller de påfølgende krigene fortsatt fastlåst i den offisielle framstillingen. Sannsynligvis kommer de til å se den russiske holdningen som manipulasjon for å ødelegge vestlige demokratier.

Fra russisk synsvinkel må aggresjonskrigen mot Syria, via jihadistiske stedfortrederkrigere, ta slutt så snart som mulig og ensidige sanksjoner i USA, Canada og EU/EØS mot Russland må oppheves. Problemet vi alle står overfor er ikke forsvaret av demokrati, men krigsfaren.

Et parallelt eksisterende hierarki i New York og Washington DC prøver å styrte verden i en altomfattende konflikt.

Oversettelse
Per Lothar Lindtner

[1] “The UN will be ready to assist in the reconstruction of Syria only when a comprehensive, genuine and inclusive political transition, negotiated by the Syrian parties in the conflict is firmly under way”

[2] “Draft Geneva Communique Implementation Framework”, “Confidence Building Measures”, “Essential Principles”, “Representativness and Inclusivity”, “The Preparatory Phase”, “The Transitional Governing Body”, “The Joint Military Council and Ceasefire Bodies”, “The Invitation to the International Community to Help Combat Terrorist Organizations”, “The Syrian National Council and Legislative Powers during the Trasition”, “Transitional Justice”, “Local Governance”, “Preservation and Reform of State Institutions”, “Explanatory Memorandum”, “Key Principles revealed during Consultations with Syrian Stake-holders”, “Thematic Groups”.

[3] “Germany and the UNO against Syria”, by Thierry Meyssan, Translation Pete Kimberley, Al-Watan (Syria) , Voltaire Network, 28 January 2016.

[4] «И дело не только в позиции Президента Соединённых Штатов, дело в позиции так называемого истеблишмента – правящего класса в широком смысле этого слова. Надеюсь, что осознание того, что эта политика не имеет перспектив, всё-таки когда-нибудь придёт к нашим американским партнёрам, и мы начнём сотрудничать в нормальном режиме».

Godkjente artikler under vanlig journalistisk skjønn

Artikklene på Voltaire Network kan fritt videreformidles såfremt det henvises til kilde, deres integritet respekteres og de ikke brukes til kommersiell virksomhet (lisens CC BY-NC-ND).

Støtt Voltaire Network

Du besøker denne websiden for å søke opp kvalitetsanalyser som gjør deg i stand til å danne deg din egen oppfatning av dagens verden. For at vi skal kunne fortsette arbeidet vårt, trenger vi din støtte.
Hjelp oss med ditt bidrag.

Hvordan delta i Voltaire Network?

Medlemmene i vårt team er alle frivillige.
- Morsmålsoversettere på profesjonelt nivå: du kan hjelpe oss med å oversette artiklene våre.