Voltaire Network

Vil president Erdogan lykkes i å frata 5 millioner tyrkere statsborgerskapet?

Etter hvert som de utvikler seg, fjerner president Erdogans uttalelser seg mer og mer fra universelle verdier. Mens folk i Vesten begynner å ta avstand fra den forsiktige kritikken av den såkalte «autoritære tendensen» i Ankara, fortsetter Thierry Meyssan sin beretning om etableringen av et diktatur som er basert på at etniske tyrkere og «islamske verdier» er overlegne.

| Damaskus (Syria)
+
JPEG - 42.9 ko

Den tyrkiske regjeringen har verdensrekord i fengsling av høyere offiserer, advokater og journalister. Man ventet seg mye av talen president Recep Tayyip Erdogan skulle holde den 5. april i «White Palace" i forbindelse med «Law Day».

Erdogan forvirret en tilhørerskare av tause jurister. I følge han, må profesjonelle strukturer være mangfoldige. Men målet kan ikke nås uten å rense opp innflytelsen fra partisangrupper, det vil si politiske motstandere.

Tyrkias nåværende problem er forfallet av «islamske verdier» og utenlandsk påtrykk, sa han.

Han gjorde narr av domstolene som sa at det var ulovlig å reise «White Palace" i en beskyttet nasjonalpark, president Erdogan fordømte fremmede krefter som organiserte hendelsene i Taksim Gezi Park i 2013, de som ville redde trær som skulle felles for å bygge et kjøpesenter. Han latterliggjorde motstanderne sine, han var nøye med å minne de målløse tilhørerne om at da han var borgermester i Istanbul «hadde han ikke bare plantet millioner trær» i byen, «men milliarder». Derfor hadde han ingenting å lære fra noen.

Presidenten hadde også lagt merke til at Tyrkias fiender ikke hadde lagt ned våpnene. De hadde nå tatt kontroll over politiske partier som var knyttet til terrorister. Derfor vil det bli satt i verk tiltak for å fjerne valgte representanter fra disse uverdige partier. Men å ekskludere dem fra parlamentet vil ikke være nok for å styrke den tyrkiske nasjon. Dette vil bare være mulig ved å ta statsborgerskapet fra alle som støtter dette partiet og dermed «terrorisme», fortsatte han kaldt.

For å fortsette ved makten arrangerte president Recep Tayyip Erdogan et ganske grovt valg i november 2015. Men mange små partier slo seg sammen med HDP (kurdisk parti) og fikk mer enn 5 millioner stemmer (10 %). De ville gå inn for like retter for alle innbyggere, uansett etnisitet, rase, kjønn eller seksuell legning.

Å fjerne valgte parlamentsmedlemmer og ta fra 5 millioner mennesker statsborgerskapet bryter med internasjonale standarder og traktater. Allikevel er det ingen internasjonale personligheter som har reagert på presidentens forslag, som kun er ment å frata kurdere og kristne statsborgerskapet. Det må være fordi den Europeiske Union, som er besatt av hatet mot den Syriske Arabiske republikk, har gjort en avtale med Ankara for å finansiere krigen og å kontrollere flyktningestrømmen som er en følge av den.

JPEG - 67.2 ko

To dager senere, den 7. april, tok president Erdogan imot lederne for det nasjonale politiet. Han priste styrken for orden, og for å fordømme alt det onde som var påført dem av «parallelle institusjoner (det vil si, tilhengere av hans tidligere allierte Fethullah Gülen). Så understreket han at bare hans definisjon av «terrorisme» var riktig og akseptabel, en definisjon han omhyggelig unngikk å definere, men at det betyr alle som nekter å godta etniske tyrkeres overlegenhet.

«Alle som er involvert i dette tullet, de som nekter å kalle en terrorist en terrorist, er ansvarlige for hver dråpe blod», sa han. Og husk at hvis han ikke hadde lansert en kraftfull antiterrorist-politikk etter angrepet i Suruc 20. juli 2015, vill terrorismen spredt seg over hele landet.

Men viktigst, hvordan kan vi la være å anerkjenne storheten og generøsiteten til Tyrkia, en nasjon, som har tatt imot 3 millioner flyktninger, flere enn noen andre? Og med hvilken rett kunne den Europeiske Union forlange at Ankara skulle gå med på avtalen fra 18. mars, når Brüssel ennå ikke hadde fullført sin del av kontrakten, at alle tyrkiske borgere skulle få adgang til Schengen uten visum?

Nå hadde han tilhørerne i sin hule hånd. Ingen turde peke på at angrepet i Suruc ikke var utført av HDP, men at det var de som var målet. Ingen turde peke på at de 3 milliarder euro som er betalt for 200 flyktninger ikke akkurat er en ubalanse for å skade Tyrkia.

Legg merke til:
- President Erdogan skjuler ikke at prosjektet hans er dominans for tyrkisk etnisitet og grunnleggelse av et 17. imperium
- Drevet av rasistisk logikk, har han nå startet prosedyren med å fjerne parlamentarikere fra minoritetspartier, som HDP. Han planlegger å frata alle de som stemte HDP dere statsborgerskap, det vil si en opposisjon på 5 millioner.
- På grunn av passiviteten til den Europeiske Union, bruker han som sin fordel å utsette avtalen fra 18. mars inntil Brüssel vil frita tyrkiske borgere fra Schengenvisum.

Oversettelse
Ingunn Kvil Gamst
Derimot.no

Godkjente artikler under vanlig journalistisk skjønn

Artikklene på Voltaire Network kan fritt videreformidles såfremt det henvises til kilde, deres integritet respekteres og de ikke brukes til kommersiell virksomhet (lisens CC BY-NC-ND).

Støtt Voltaire Network

Du besøker denne websiden for å søke opp kvalitetsanalyser som gjør deg i stand til å danne deg din egen oppfatning av dagens verden. For at vi skal kunne fortsette arbeidet vårt, trenger vi din støtte.
Hjelp oss med ditt bidrag.

Hvordan delta i Voltaire Network?

Medlemmene i vårt team er alle frivillige.
- Morsmålsoversettere på profesjonelt nivå: du kan hjelpe oss med å oversette artiklene våre.