JPEG - 33 ko

Litt etter litt begynner president Trumps utenrikspolitikk å ta form. Når det gjelder det utvidede Midt-Østen har han, med hjelp av sin nasjonale sikkerhetsrådgiver general H.R.McMaster og sin direktør for CIA Mike Pompeo, satt ned foten for det hemmelige programmet som gir hjelp til jihadistene.

Tvert imot de hentydningene som er publisert av Washington Post om at denne beslutningen ble tatt like før Trump – Putin møtet på G20-møtet, så ble den tatt litt mer enn to uker tidligere. Den ble tatt under forberedelsene til toppmøtet i Riyadh i midten av mai. Hensikten var ikke å bøye kne for ‘Tsaren av Russland’, slik politiske kretser i Washington påstår, men å få slutt på terrorisme, noe Donald Trump hadde erklært som et mål i sin valgkamp for å bli president.

De løgnaktige insinuasjonene i Washington Post ble omfavnet av hele den vestlige pressen. Kanskje skyldes dette kompis-ånden blant vestlige journalister, eller kanskje – og mer sannsynlig – at de største mediene er eiet av ‘partisanene’ i krigen i Midt-Østen og mot Russland.

Den bulgarske avsløringen av en eksisterende enorm våpentrafikk som var satt i gang av general David Petraeus mens han fortsatt var direktør fir CIA i 2012, og som fortsatte fra hans kontor gjennom det finansielle investeringsfondet KKR (amerikansk multinasjonalt privat selskap), kan slå enhver helt ut når en ser makten til disse krigshisserne.

Minst 17 stater deltok i operasjonen «Timber Sycamore», der Azerbaijan tok seg av transporten av 28 000 tonn våpen, og der Israel supplerte med falske dokumenter om den endelige mottakeren. Antakelig ble David Petraeus og KKR hjulpet av assisterende generalsekretær i FN Jeffrey Feltman. Naturligvis vil ikke denne gigantiske trafikken, som var uten like i historien når det gjelder volum, få ingen juridiske konsekvenser, verken for statene som deltok, eller på den internasjonale scenen.

Det er klart at folkene i Levanten har kjempet, ikke bare mot stater, men framfor alt mot et konsortium av private multinasjonale selskaper de siste fire årene. Dette inkluderer internasjonale medier, og middels ekstreme statlige makter, som gir ordre til mindre stater om å utføre deres skitne arbeid.

I alle fall vil problemene Donald Trump kommer til å møte når han skal sette sin vilje gjennom hos CIA og Pentagon vise oss kompleksiteten av den oppgaven han har. Eksistensen av de parallelle halvt offentlige halvt private nettverkene gjør ikke oppgaven hans lettere.

Så langt har offensiven til irakiske og syriske styrker for å kunne gjenåpne Silkeveien ikke blitt stanset av styrkene til USA, til tross for diverse hendelser.

Jurd d’Ersal er et fjellområde på grensen mellom Syria og Libanon som har vært kontrollert av opprørere

Offensiven som ble satt i gang i Jurd d’Ersal av den syrisk-arabiske hæren, med Hizbollah og i samarbeid med den libanesiske hæren, er det første synlige beviset på Washingtons nye politikk. Mens de tidligere har kraftig kritisert nærværet av Hizbollah, så har den libanesiske statsministeren Saad Hariri nå tillatt sin hær å ta del i operasjonen, etter anmodning fra Saudi-Arabia.

Dette er første gang de to hærene – den libanesiske og den syriske – og den syriske motstandshæren offisielt har samarbeidet. Riyadh bestemte seg for at det var mer fornuftig å samarbeide med Hizbollah, uten at de dermed sluttet å fordømme Party of God og Iran.

Til slutt – denne krigen som hadde til hensikt å ødelegge landene i regionen, har nå skiftet retning. Det er nå en enhet av styrker fra Iran, Irak, Syria og Libanon.

Oversettelse
Ingunn Kvil Gamst
Derimot.no
Kilde
Al-Watan (Syria)