Kurdernes folkeavstemming i irakisk Kurdistan om uavhengighets-spørsmålet skaper en ny situasjon, og tilsynelatende nye mål. Det setter fart på utviklingen av det kurdiske spørsmålet og det å tegne nye grenser i denne regionen. Først vil grensen mot Irak bli endret, som følge av det som foregår. Så vil en liknende utvikling skje i Syria, og deretter mot Tyrkia og Iran. Slik er dynamikken i saken som opprinnelig kommer fra kurdernes historie, og USAs og Russlands vilje til å være tilstede der. De vil begge ha en bit av denne regionens energi-fylte kake. Og også andre ting.

27 år etter at Saddam Hussein invaderte Kuwait er det fortsatt krig i denne regionen, og det kan godt fortsette i like mange år. Krigen vil foregå på tre nivåer.

 På det høyeste nivået finner vi Washington, som kolliderer fundamentalt med Moskva. Men dette er ikke noen direkte krig - den foregår ved hjelp av andres styrker. Målet er imidlertid å dele denne geo-energiske og geo-politiske kaken.

 På neste nivå har vi Teheran som kolliderer med Tel Aviv, Iran mot Israel. Iran er i ferd med å skape en korridor i aksen Teheran - Baghdad- Damaskus, en korridor som vil kunne støtte Hizbollah i Libanon til å forsyne dem med våpen — og annet utstyr. Naturligvis vil dette gi Iran geo-politisk adgang til Middelhavet, takket være Assads regjering. Israel, på sin side, prøver å skape en sone mellom der, for å hindre opprettelsen av denne korridoren. Iran kjemper på Assads side, sammen med Hizbollah og Russland, for å kunne realisere denne strategiske planen.

 Israel, for sin del, driver med luftangrep mot Hizbollah på syrisk område. Samtidig bruker de sine allierte De Forente Stater, kurderne og sunni-arabere for å hindre at en slik «shia-korridor» blir opprettet. Under overflaten er det nå to kamparenaer.

Den ene er i Irak, der USA, kurderne og den irakiske hæren (støttet av iranerne) kjemper mot den såkalte Islamske Staten (IS).

Den andre kamparenaen er på syrisk område, der er det mer komplisert. Russland, Syria og Iran kjemper på tre fronter: èn mot IS, en annen mot den syriske opposisjonen, og en tredje mot Al-Nusra-fronten (en gren av al Qaida).

Og samtidig støtter USA kurderne og Den Syriske Demokratiske Styrken i deres kamp mot IS. Det har nå blitt et race - mellom USA og Russland - om hvem som kan kontrollere mest av oljereservene i det østlige Syria. Og på samme tid som USA fortsetter å støtte et syrisk opposisjonsparti i den sørlige og sørøstlige delen av landet i kampene mot Assad, så forbereder Hezbollah og iranerne en operasjon mot Al-Nusrah-fronten i den syriske regionen Idlib.

Det eneste som ikke er nevnt her er Tyrkia, hvis politikk har kollapset som et korthus, ettersom de har byttet om sin støtte fra den syriske opposisjonen (sammen med USA og Israel) til å alliere seg med IS, som igjen kjempet mot kurderne. Og da kurderne knuste IS, så har Erdogan vendt seg til enhver part som er mot kurderne.

Vi har allerede sagt: Situasjonen er så komplisert at det vil være nødvendig å få til et seminar, med komplette kart, for å forstå hva som nøyaktig foregår. Men du må legge merke til ett element: Tyrkia er i en vanskelig situasjon i sitt forsøk på å finne allierte her og der for å kunne endre den utviklingen i det kurdiske spørsmålet vi nevnte i begynnelsen av artikkelen.

Og logikkens røst, sammen med kurderne i Tyrkia - millioner av Erdogans støttespiller, og AKP (Erdogans politiske parti, overs.), forteller han at han ikke må velge noen militær operasjon mot kurderne i Kurdistan når de kjemper for uavhengighet. Og Washington har gjentatt dette budskapet.

Likevel, siden sinne og desperasjon er dårlige rådgivere, så må vi være forberedt på dette. Til tross for advarslene, vil Tyrkia invadere irakisk Kurdistan og Afrin-området. Da vil vi få en krig som ingen vet hvordan vil ende.

Oversettelse
Ingunn Kvil Gamst
Derimot.no
Kilde
Info gnomon politics (Grèce) ">Info gnomon politics (Grèce)