NATOs generalsekretær, Jens Stoltenberg, ble kritisert hardt av Trump på offisielt møte i US-ambassaden i Brüssel, fordi han ikke var i stand til å opprettholde samholdet i alliansen.

Fra 20/1-2017 har innsettelse av en som tror på den produktive kapitalismen i Det Hvite Hus, skapt internasjonalt kaos på bekostning av finanskapitalismen. Imperialismen som alltid har blitt forsvart blindt av US-presidenten fram til det punkt av vi identifiserer den (imperialismen) med USAs utenrikspolitikk, støttes opp nå av byråkrater og i fremste linje står forvaltningene i Nato og EU.

Trump, som har fulgt opp det han sa i valgkampen, er svært forutsigbar. Hans evne til å endre systemet er det likevel helt umulig å forutse. Han er ennå ikke myrdet som John F Kennedy, han er heller ikke tvunget til å trekke seg tilbake i vanære som Richard Nixon [1] ble, men fortsetter på sin vei, et skritt fram og et skritt tilbake.

Vestmaktene har glemt det, men i en republikk har de valgte representanter en egenartet rolle som går ut på å kontrollere regjeringer i statene de selv regjerer. En «pensée unique» har litt etter litt likevel erobret og forvandlet demokratisk valgte til ledere av forvaltnings-diktatur. Konflikten mellom president Trump og høyere embedsfolk til forgjengeren Obama er bare et forsøk på å vende tilbake til normaliteten. Det pågår også et titanisk slag på høyde med konflikten mellom de 2 franske regjeringene under 2. verdenskrig. [2]

Som følge av hard medfart på Nato-toppmøtet, 25/5-2017, hvor Trump fikk til «krig mot terror» som et allianse-mål, og på G-7-toppmøtet 8.-9. juni 2018 hvor han nektet han å signere slutterklæring har Nato-administrasjonen likevel forsøkt å opprettholde imperialistiske målsettinger.

– Kvelden før møtet signerte han en felles erklæring med sine motparter fra EU. [3] Med den knyttes en forbindelse mellom EU og Nato hvor EU underordnes Nato i tråd med artikkel 42 i Maastricht-traktaten. Erklæringen ble signert av presidenten i Europa-rådet, Donald Tusk og president i EU-kommisjonen, Jean-Claude Juncker. Tusk har polsk bakgrunn og er fra en familie, som under kald krig jobbet hemmelig for Nato, mens Luxembourgeren Juncker er ex-representant for alliansens hemmelige tjenester i sitt eget land (Gladio) [4].

Høyere EU-ansatte vet de er i fare for Trumps ex-spesialrådgiver, Steve Bannon, som er ankommet Italia for å etablere et anti-regjeringssystem som tydeligvis har til hensikt å sprenge EU.

– For det andre sørget Nato-administrasjonen for signering av det første utkastet til en felles erklæring i starten av toppmøtet og ikke på slutten av møtet. [5] Derfor ble det ingen debatt omkring alliansens anti-russiske doktrine. Fullstendig på det rene med fellen som var satt opp for ham, besluttet president Trump å overraske sine ansatte. Mens alle deltakere ventet tale om minimale finansielle bidrag fra de allierte til felles krigs-anstrengelser, stilte Trump spørsmål om grunnlaget for alliansen; forsvaret mot Russland.

Ved å innkalle generalsekretær Jens Stoltenberg i US-ambassadørens residens med pressen til stede slo han fast at Tyskland baserte sin olje- og gass-økonomi på sin russiske «venn» og på samme tid krevde beskyttelse mot sin russiske «fiende». Ved å peke på den motsigelsen, la han også finansieringsspørsmålet inn på 2. plass, som han likevel ikke forlot. Framfor alt la han død erklæringen med en lang anklage mot Russland i starten av møtet en uke før sitt møte med president Putin. I motsetning til pressekommentarer var Trump-bemerkningen i mindre grad rettet mot Tyskland, men mer mot Stoltenberg, for den understreker uaktsomheten hos høyere tjenestemenn som forvalter Nato uten å stille spørsmål om Natos raison d`etre (eksistensberettigelse, overs.).

Konfrontasjonen mellom Det Hvite Huset og Brüssel fortsetter. [6]

På ene siden har Nato nylig godkjent etableringen av to felles kommandosentraler med 10 % økning av antallet helårskrigere i Ulm, Sør-Tyskland og Norfolk i USA. Samtidig har EU satt i gang et «permanent strukturert samarbeid» - et kapasitetsprogram med et budsjett på 6,5 milliarder euro og Frankrike har lagt inn det operative «intervensjons-initiativs-programmet». I motsetning til tale om europeisk selvstendighet er disse to strukturene tilpasset Maastricht-traktaten og står derfor i Natos tjeneste. De øker kompleksiteten i det europeiske byråkratiet til stor glede for EUs høyere tjenestepersoner. På andre siden har Trump diskret åpnet for nye diskusjoner med sine russiske motparter for å trekke tilbake russiske og Nato-tropper fra sine fremste posisjoner.

Thierry Meyssan
Oversettelse
Per Lothar Lindtner

[1] Richard Nixon tvinges utvilsomt til å gå av på grunn av sitt ansvar i Watergate-affæren. Men faktisk ansvarlig for affæren er «Deep Throat»-informanten; Mark Felt, en av J. Edgar Hoovers medarbeidere) .

[2] Med fransk nederlag i verdenskrigen erklærte en nasjonalforsamling som møttes 10/7-1940 i spa-byen Vichy «den franske stat» som var et de facto brudd med republikken. Regimeskiftet hadde lenge hatt støtte fra anti-parlamentariske grupper og partier. Fra da av var Frankrike representert av to rivaliserende regjeringer - republikkens legitime regjering i London og Vichy-regjeringen. I august 1944 overtok republikkens regjering i Paris, mens Vichy-regjeringen flyktet til Sigmaringen i Sør-Tyskland og fungerte derfra fram til april 1945. Forvirring mellom en fransk republikk og en franske stat er aktuell i dag når tittelen «statssjef» brukes ukritisk i omtale av republikkens president.

[3] « Déclaration conjointe sur la coopération entre l’UE et l’OTAN » (Felles-erklæringen om samarbeid mellom EU og Nato), Réseau Voltaire, 10 juillet 2018.

[4] « La guerre secrète au Luxembourg » (Den hemmelige krigen i Luxembourg), par Daniele Ganser; « Luxembourg : Jean-Claude Juncker refuse de démissionner pour le Gladio » (Luxemburg: Jean-Claude Juncker vil ikke trekke seg fra Gladio); « Gladio-Luxembourg : Juncker contraint de démissionner » (Gladio-Luxemburg: Juncker tvunget til å tre tilbake), Réseau Voltaire, 4 et 10 juillet 2013.

[5] « Déclaration d’ouverture du sommet de l’Otan » (Åpning av Nato-toppmøtet), Réseau Voltaire, 11 juillet 2018.

[6] Brussel er hovedkvarteret til både EU og Nato.