Hundrevis av unge kinesere står foran det britiske konsulatet i Hong Kong og synger ‘God save the Queen’ og roper «Må Gud bevare Hong Kong’.

En oppfordring til en samling i London av 130 parlamentarikere ba om at innbyggerne i den tidligere kolonien bør få britisk statsborgerskap.

På denne måten vil Storbritannia vise verdensopinionen, spesielt ungdommene, at de vil garantere for deres krav og menneskerettigheter.

Men historien er blitt slettet ut.

Det er derfor nødvendig, før noe annet, å kjenne til de historiske episodene som i første halvdel av det 19. århundret førte til at det kinesiske territoriet Hong Kong ble lagt under britisk herredømme.

For å kunne trenge seg inn i Kina, som var styrt av Qing-dynastiet, tydde Storbritannia til å spre opium ut i landet. Opiumen ble hentet til sjøs fra India, der de hadde monopol på stoffet.

Opiums-markedet spredte seg raskt i Kina, og førte til alvorlige økonomiske, fysiske, moralske og sosiale ødeleggelser. Dette førte til reaksjoner fra de kinesiske myndighetene.

Men da de konfiskerte lagre med opium i Kanton og brente det, okkuperte britiske soldater byen og andre kystbyer. Det ble den første opiumskrigen, som tvang Kina til å undertegne Nanjing-avtalen i 1842,

Artikkel 3 i avtalen slår fast: «Det er helt klart nødvendig og ønskelig for britiske borgere å beholde disse havnene for sine skip og sine lagre. Kina vil for alltid måtte avstå øya Hong Kong til Hennes Majestet Dronningen av Storbritannia og hennes arvinger».

I artikkel 6 i avtalen heter det: «Siden Hennes britiske Majestets regjering har vært nødt til å sende en ekspedisjons-styrke for å få kompensasjon for skadene påført dem av kinesiske myndigheters voldelige og urettferdige oppførsel, så har Kina gått med på å betale til Henne britiske Majestet en sum av 12 millioner dollar for utgiftene som er påført henne».

Nanjing-avtalen er den første av de urettferdige avtalene som de europeiske maktene (Storbritannia, Tyskland, Frankrike, Belgia, Østerrike og Italia), Tsar-Russland, Japan og De Forente Stater sikret seg i Kina, ved hjelp av våpen. De sikret seg en serie privilegier.

Videre avståelsen av Hong Kong til Storbritannia i 1843, en alvorlig reduksjon av skatter på utenlandske varer (samtidig som europeiske regjeringer hevet tollbarrierene hjemme for å beskytte sin egen industri).

Videre åpning av de viktigste havnene for utenlandske skip, og deres rett til å holde deler av byområdene under sin egen administrasjon (konsesjoner) utenfor kinesiske myndigheters innblanding.

I 1898 annekterte Storbritannia Kowloon-halvøya i Hong Kong, og de såkalte New Territories. Disse områdene skulle ‘leies’, og leveres tilbake til Kina etter 99 år.

Det var omfattende misnøye med disse ordningene, og det eksploderte ved slutten av det 19. århundret i et populært opprør - Bokser-opprøret. Det førte til at en internasjonal styrke på 16 000 mann, under britisk ledelse, ble utkommandert. Der deltok også Italia (og Frankrike).

De landet i Tianjing i august 1900. Styrkene lot Beijing og andre byer være. Men de ødela mange landsbyer, og massakrerte befolkningen.

Senere tok Storbritannia kontroll over Tibet i 1903, mens Tsar-Russland og Japan delete Manchuria mellom seg.

Så var altså Kina redusert til en koloni, eller iallfall en halv-koloni. Hong Kong ble inngangsporten for plyndring av ressursene og slavearbeid og utnytting av den kinesiske befolkningen.

En stor mengde kinesere ble tvunget til å emigrere til USA, Australia og Sør-Øst-Asia, der de ble utsatt for liknende utnytting og diskriminering.

Så kan man stille seg spørsmålet: Hvilke historiebøker er det disse ungdommene leser - de som ber Storbritannia ‘redde’ Hong Kong?

Oversettelse
Ingunn Kvil Gamst
Derimot.no
Kilde
Il Manifesto (Italia)