I løpet av en telefonsamtale var president Donald Trump og hans tyrkiske motpart Recep Tayyip Erdogan enige om at den tyrkiske hæren ikke skulle ta byen Ain al-Arab. Det er en syrisk grenseby kjent i Vesten under sitt tyske (og ikke kurdiske) navn Kobane. Denne byen har nå blitt et symbol.

Mot slutten av 2015 foregikk kampene mellom YPG (kurdiske styrker) og Daesh (IS) foran fjernsynskameraene langs den syrisk-tyrkiske grensen. Mye av denne byen lå i ruiner og Daesh (IS) hadde trukket seg tilbake.

Dette ble vidt og bredt publisert som YPGs seier over jihadistene. og YPGs mot. Men kurderne kjempet ikke for å fjerne islamske doktriner, deres mål var å vinne land.

Til tross for denne hyggelige telefonsamtalen annonserte Trump sanksjoner mot Tyrkia.

 Han frøs eiendommer i USA til energi, forsvars- og innenriksministerne (Fatih Dönmez, general Hulusi Akar og Süleiman Soylu).
 Han økte tollen på tyrkisk stål til 50 prosent.
 Og han avlyste handels-samtaler mellom de to landene.

Men disse sanksjonene er helt symbolske siden de tre ministrene ikke har noen personlige interesser i De Forente Stater.

Tyrkisk stål ble allerede i mai ilagt toll på 50 prosent.

Den tyrkiske økonomien er svært avhengig av Washington. Så det ville vært svært enkelt for Donald Trump raskt å få tyrkisk økonomi på knærne om det var det han ønsket.

Det kan virke som om president Trump har gitt sin tyrkiske motpart grønt lys til å sette i gang Operasjon ‘Source of Peace’ for å få slutt på Rojava-prosjektet (betegnelsen på kurdisk-dominerte områder i Syria, som i september 2013 erklærte seg som autonome regioner i landet. overs.)

Det kan virke som om den eneste grunnen til disse tannløse sanksjonene mot Tyrkia er å pasifisere demokratene hjemme.

Oversettelse
Ingunn Kvil Gamst
Derimot.no