Den tidligere tyske forsvarsministeren, Ursula von der Leyen, tiltrådte sin stilling som president for Europakommisjonen i en stilling man trodde var reservert for Spitzenkandidaten Manfred Weber. Inntil da hadde denne rollen hatt en representant mer for atlantiske interesser.

EU har som mål å gjenopprette statusen de enkelte medlemsland hadde i sine tidligere imperier. Etter hvert som verden har endret seg, er det ikke lenger mulig å basere den på kolonialismens ide, da den var basert på den enorme utdannelses-avgrunnen som skilte villmennene fra sivilisasjonen. Det må derfor formuleres en ny ideologi som kler europeisk herredømme med edle idealer.

Ideologien eksisterer allerede i et slags fosterstadium og ble brukt av USA for å rettferdiggjøre deres lederskap. Det må bare gjøres mer sammenhengende og tydeligere.

Ideologiens grunnleggende slagord sier at "universalisme" ikke lenger skal forstås som alles likhet for loven, uavhengig av opprinnelse, rikdom og religion, men som likebehandling som alle kan glede seg over uansett hvilket land de reiser til. Ut fra dette synspunktet er den virkelige fienden ikke lenger uorden og utrygghet som lovverket var ment å håndtere, men statene som skal beskytte oss og er så frekke at de skaper forskjeller mellom oss basert på våre nasjonaliteter; m.a.o. en utmerket doktrine for en overnasjonal stat! (den amerikanske føderale staten, deretter den europeiske føderale staten).

 På overordnet samfunnsmessig nivå støtter denne ideologien ubetinget enhver form for migrasjon (fordi den tillater utviskingen av grensene mellom menneskegrupper) og enhver kjønnsforvirring (fordi den tillater utvisking av ulikheter med rot i fysiske forskjeller).

 På det økonomiske plan slåss ideologien for den frie sirkulasjonen av kapital (som ikke kan hindres av stater) og globaliseringen av handel (fordi det binder sammen mennesker gjennom handel).

 På militært nivå støtter det innblandingen fra det "internasjonale samfunnet" i "ikke-globaliserte stater" (fordi de er motstandsdyktige mot den nye orden), og bruken av ikke-statlige væpnede styrker (fordi noen stater må forsvinne).

 På politisk nivå støtter den enhver global sak som understøtter menneskets ansvar for global oppvarming. Til syvende og sist avviser den internasjonal rett (dvs. avtalt av nasjoner) for å erstatte den med global lov (dvs. bindende for alle) [1].

Migrasjonsspørsmålet ble tabu for de europeiske elitene etter kansler Merkels fiasko i 2015. Derav aksepteres alle de følgende punkter.

 Kjønnsforvirring som et resultat av utviskingen av kjønnsforskjellene, og som i dag tas videre med utvikling av en transkjønnsmodell. Ingen tør lenger å poengtere at introduksjon av kjønnsbalanse i parlamentariske forsamlinger og styrer ikke har kommet arbeiderklassene til gode i det hele tatt, men bare eliten. Det er ikke klart hvorfor overgangen til integrering av transseksuelle eller en unnskyldning for kjønnsusikkerhet vil fremme noe.

 Den frie bevegelsen av kapital er en av de "fire frihetene" som ble opprettet med den europeiske enhetsloven (1986). Det lar store selskaper unngå nasjonale skatter, og det er grunnen til at alle klager på den, men ingen ønsker å avskaffe den. Globaliseringen av handel har ødelagt millioner av arbeidsplasser i Europa og har begynt å erodere middelklassene [2].

 Militær innblanding i ikke-globaliserte stater er kjernen i Rumsfeld/Cebrowski-doktrinen som ble vedtatt av USA i 2001. Det er forbløffende at den vestlige eliten fremdeles ser ut til å ignorere den. For eksempel har utgivelsen av en omfattende undersøkelse om «USAs 18-årige unnlatelse fra å nøytralisere Afghanistan» skapt mange kommentarer. Men absolutt ingen har våget å si at krigen så langt fra å være en fiasko. Oppdraget som ble tildelt Pentagon av forsvarsminister Donald Rumsfeld i 2001 var; 18 år med "Endless War" [3]. Dette har pågått i flere og flere iscenesatte kampsoner.

Bruken av ikke-statlige militære styrker har nådd en topp med jihadistorganisasjoner. En av dem – Daesh (IS) - gikk til og med så langt som å overta en ikke-anerkjent stat. Det fortsetter i dag med offisiell støtte fra EU til en terrororganisasjon som PKK, forutsatt at den opererer i Syria og ikke i Tyrkia [4].

 Kampen mot den menneskelige årsaken til global oppvarming er først og fremst en politikk som tar sikte på å gjenopprette bilindustrien på slutten av dens livssyklus. Det vil si å bytte fra bensinmotorer til elektriske motorer. At Milutin Milankovićs teorier (jordens posisjon i forhold til solen) er tilstrekkelig for å forklare de nåværende endringene, forhindrer ikke påstanden om at det har blitt "vitenskapelig bevist" at de skyldes menneskelig industri [5].

Men vi har det verste foran oss med henblikk på denne oppfinnelsen av en Global Lov.

Ved suverent å ignorere de forskjellige juridiske tradisjonene rundt i verden, subsidierer EU den internasjonale straffedomstolen. Domstolen har lenge vært et verktøy for europeisk kolonialisme i Afrika, har til hensikt å hevde europeernes overlegenhet over alle andre mennesker.

Etter å ha forsøkt uten hell å stille Nobels fredsprisvinner Aung San Suu Kyi til doms for hennes påståtte forbrytelser mot menneskeheten, håper domstolen nå å prøve for retten den syriske presidenten Bashar al-Assad for hans motstand mot Det Muslimske Brorskapet og Israel for sine forbrytelser i de palestinske territoriene. Siden europeere ikke har noen spesiell medynk med rohingerne, syrerne eller palestinerne, burde det ikke overraske noen at unionen tar den motsatte tonen overfor USA og prøver å fremstå som muslimenes forsvarer, selv om det betyr å fullstendig gi på båten deres tradisjon for sekularitet [6].

EUs kommisær for utenrikssaker og sikkerhetspolitikk, Josep Borrell, kunngjorde den forestående opprettelsen av et omfattende sanksjonsregime mot brudd på menneskerettighetene, slik Europaparlamentet ba om i april i fjor (B8-0181 / 2019). Inspirert av den amerikanske modellen av Global Magnitski Act [7], vil EU, som en lærer, lære alle om det gode og det onde, og tildele pluss- og minuspoeng poeng til alle.

Betydningen av ordene endres. Fra det sekstende til det attende århundre, var universalisme å kjempe mot kolonialismen. På 1800- og 1900-tallet var det mer "den hvite manns plikt" og ga mandat til "utviklede" land for å hjelpe de "underutviklede". På 2000-tallet ble det begrunnelsen for nykolonialisme.

President Ursula van des Leyen oppsummerte programmet sitt for gjenoppretting av europeisk herredømme med disse ordene: Tiden er inne, "Vi må bruke makt".

Oversettelse
Bjørn Thorsønn

[1Multilateralism or International Law?”, by Thierry Meyssan, Translation Pete Kimberley, Voltaire Network, 11 December 2019.

[2Global Inequality. A New Approach for the Age of Globalization, Branko Milanovic, Harvard University Press, 2016.

[3The Pentagon’s New Map, Thomas P. M. Barnett, Putnam Publishing Group, 2004. “Aggression disguised as civil wars”, by Thierry Meyssan, Translation Pete Kimberley, Voltaire Network, 27 February 2018.

[4The Insoluble Contradictions of Daesh and the PKK/YPG”, by Thierry Meyssan, Translation Roger Lagassé, Voltaire Network, 12 November 2019.

[5Peace or the Fight Against CO2: You Have to Choose your Priority”, by Thierry Meyssan, Translation Roger Lagassé, Voltaire Network, 30 October 2019.

[6The ICC intends to violate the decision of the Security Council and try Bachar el-Assad”, by Thierry Meyssan, Translation Pete Kimberley, Mint Press News (USA) , Voltaire Network, 12 March 2019.

[7What is left unsaid in the Anglo-Saxon accusations against Russia”, by Thierry Meyssan, Translation Pete Kimberley, Voltaire Network, 24 July 2018.