USAs president, Donald Trump, og den reelle presidenten i de Forente Arabiske Emiratene, prins Mohamed ben Zayed. I all stillhet reorganiserer disse to forretningsmennene det utvidete Midt-Østen.

President Donald Trump fortsetter sin politikk for militær tilbaketrekning fra det "Utvidete Midtøsten". For å oppnå dette beveger han gradvis troppene sine, signerer avtaler med styrkene de ble utplassert mot (f.eks. Taliban) og forhandler om løslatelse av amerikanske fanger. På samme tid oppfordret Pentagon Storbritannia til å overta ledelsen i opprettelsen av den nye alliansen mellom NATO og Midt-Østen og føre tilsyn med fortsettelsen av den "uendelige krigen" i det "utvidete Midtøsten". Syria regnes som en sone under russisk innflytelse mens Rumsfeld/Cebrowski-strategien fortsetter med inndelingen av Jemen i to separate stater og forberedelser til oppdelingen av Saudi Arabia.

Hjemsendelse av internerte CIA-agenter

18. og 19. mars 2020 ble en amerikansk statsborger, Michael White, som var varetektsfengslet i Iran, overført fra fengselet sitt til den sveitsiske ambassaden i Teheran; en annen amerikansk statsborger, Amer Fakhoury, som var internert i Libanon, ble bragt ut av amerikanske tropper; og president Trump ba offentlig om Syrias hjelp til å finne en tredje amerikansk statsborger, Austin Tice.

Disse operasjonene er under tilsyn av den diskrete nasjonale sikkerhetsrådgiveren, Robert O’Brien, som har solid erfaring med løslatelse av fanger.

 Michael White tjenestegjorde 13 år i den amerikanske marinen. Han dro til Iran for å finne forloveden. Der ble han arrestert i 2018 og dømt til 13 års fengsel for spionasje. Andre amerikanske borgere som er fengslet i Iran - inkludert Morad Tahbaz, Robert Levinson, Siamak og Baquer Namazee - ser ikke ut til å tiltrekke den samme interessen fra Washington. Michael White ble overlevert til den sveitsiske ambassadøren Markus Leitner av "helsemessige årsaker". Han er imidlertid ikke løslatt derfra.

 Amer Fakhoury er en kjent samarbeidspartner til de israelske okkupasjonstroppene i Libanon. Han var medlem av den sør-libanesiske hæren, direktør i det uhyggelige Kiam-fengselet og en torturist. Han flyktet fra Libanon under den israelske tilbaketrekningen og kom tilbake, av ukjente grunner, i september 2019. Han ble da umiddelbart gjenkjent og arrestert. Så ble han løslatt med den begrunnelse at lovverket brukt for hans forbrytelser er juridisk ugyldig, men han fikk ikke lov til å forlate landet. Han dro deretter sporenstreks til den amerikanske mega-ambassaden i Awkar under beskyttelse av ambassadør Dorothy Shea, hvorfra han ble hjulpet med å komme seg i eksil til Kypros med helikoptere fra amerikanske spesialstyrker.

 Austin Tice er en frilansjournalist og tidligere marinekaptein. Han kom inn i Syria ulovlig ved hjelp av den tyrkiske hemmelige tjenesten før han forsvant i 2012 i Daraya, en forstad til Damaskus. Eva Filipi, den tsjekkiske ambassadøren som representerer USAs interesser i Syria, sa at han ikke ble holdt av jihadister, men av syriske myndigheter. Dette har Damaskus benektet hele tiden.

Disse tre amerikanske statsborgere er mest sannsynlig samarbeidspartnere eller agenter for CIA.
 Merkelig nok brøt De forente Arabiske Emirater USAs embargo og brakte medisiner til Iran.
 De libanesisk fraksjonene beskylder hverandre for å gi etter for USAs press. Hizbollah forsikrer at den ikke har forrådt motstandskampen og har heller ikke i hemmelighet forhandlet med Washington. Samtidig har presidenten for militærdomstolen (som er pro-Hezbollah) trukket seg.
 Dette er første gang på to tiår at en amerikansk president offentlig har søkt hjelp fra Syria.

U.S. forsvarssekretær Mark Esper mottar sin britiske motpart, Ben Wallace, i Pentagon. Det "spesielle forholdet" mellom de to landene er gjenopprettet. "Fem øyne" blir styrket. Storbritannia har kommandoen over NATO-ME (Midt-Østen) operasjoner.

Storbritannia overtar den militære ledelsen

Den 5. mars mottok den amerikanske forsvarssekretæren, Mark Esper, sin britiske kollega Ben Wallace i Pentagon. De to mennene deler kommandoen over det nye NATO-ME (Midt-Østen).

Ben Wallace holdt deretter en tale til Atlanterhavsrådet der han bekreftet styrken i den britisk-amerikanske alliansen og forpliktelsene til Storbritannia. Han støttet også behovet for å utfordre "diktatoren Bashar el-Assad" (sic), men at det var umulig å gjøre dette gitt deres støtte fra "den russiske bjørnen". Med andre ord forblir Syria en fiende, men vil ikke bli utfordret igjen. Krigen der vil bli lagt på is.

Den britiske forsvarssekretæren Ben Wallace og hans tyrkiske kollega, general Hulusi Akar, inspiserer 12. mars 2020 de tyrkiske "observasjonspostene" som fungerer som en retrettbase for jihadister i Idleb (det okkuperte Syria). London forsikrer Ankara at Pentagon ikke vil ødelegge Tyrkia men Saudi-Arabia.

12. og 13. mars besøkte Ben Wallace Tyrkia og det jihad-okkuperte Syria. Han inspiserte den tyrkiske hærens observasjonsposter ved Idleb og lovet 89 millioner pund i "humanitære" donasjoner til jihadistenes familier. Jihadistene begynte deretter å angripe de tyrkiske troppene som skulle beskytte dem, og drepte flere tyrkiske soldater.

Slutten på Jemen og begynnelsen på slutten av Saudi Arabia

Mens USA fortsetter sin politikk for militær tilbaketrekning og overføring av krigsfunksjonene til sine stedfortredere, endrer de samtidig Jemen-krigen. Opprinnelig planla Pentagon å dele landet i to langs skillelinjen som eksisterte til 1990. De hadde oppfordret Saudi-Arabia og Israel til å angripe landet for å utnytte oljeressursene i regionen ved siden av "Empty Quater"-ørkenen. Operasjonen ble utført med det israelske luftvåpenet, colombianske leiesoldater under det saudiske flagget og tropper fra Emiratene. Det ble koordinert av et tredelt (arabisk / amerikansk / israelsk) hovedkvarter med base i Somalia.

Pentagon forsøkte å lene seg på rivalisering mellom de forskjellige klanene i området, men klarte imidlertid å komplisere situasjonen såpass at Somalia effektivt ble delt i to. Samtidig greide USA å kjøre en kile inn i koalisjonen mellom Saudi-Arabia og Emiratene. De måtte deretter fullføre delingen av Jemen i to separate stater uten å involvere sine egne tropper, før de tok fatt på å forsøke å dele opp deres tidligere allierte Saudi-Arabia i fem separate stater. Quincy-pakten forplikter USA til å beskytte kongen av Saudi-Arabia, men verken landet eller arvingen hans.

De facto herskeren av Abu Dhabi og de facto president i De forente Arabiske Emirater, Mohamed ben Zayed, var mentor for den saudiske kronprinsen, Mohamed ben Salmane. Etter hvert ønsket studenten å knuse mesteren sin. Det ble derimot den diskrete Zayed som endte opp med å knuse den overivrige Salmane.

Denne uken sendte Pentagon et krigsskip til farvannet utenfor Aden i Jemen. Skipet fraktet og installerte britiske tropper på øya Socotra for å gjøre den om til en permanent militærbase for De forente Arabiske Emirater og bevæpnet den med Patriot-raketter. Samtidig angrep de iranskstøttede nordhouthierne to saudiske militærbaser og tok mer enn 700 saudiske soldater til fange, mens Emirat-støttede stammer angrep de saudisk støttede stammene i Aden. Regjeringen til Abdrabbo Mansour Hadi, den eneste offisielt anerkjente FN-myndigheten i eksil i Riyadh, mistet dermed kontrollen over Aden.

Den saudiske kronprinsen Mohamed ben Salman, som etter å ha torturert sin alt for begavete barndomsvenn, og etter å ha myrdet sine rivaler, og etter å ha henrettet den sjiamuslimske lederen av opposisjonen, og etter å ha balsamert og ranet brødrene og onklene sine, og etter å ha kuttet opp en litt for snakkesalig muslimsk bror i Istanbul, våkner opp til det faktum at han ikke har noen igjen som støtter ham.

De amerikanske, britiske og emiratiske forsvarsdepartementene forteller ikke om disse kampene. Bare houthierne gjør det. I mangel av offisiell kommunikasjon er den internasjonale pressen blind og stum.

Sør-Jemen er en tidligere britisk koloni og De forente Arabiske Emirater ble integrert i det indiske imperiet. Storbritannia, under en amerikansk paraply, gjenvinner nå sin innflytelse i Gulfen og Rødehavet.

Konflikten mellom Saudi Arabia og Axis of Resistance (Iran, Syria, Hizbollah) eksisterer ikke lenger av mangel på militær tilstedeværelse. Fra nå av, etter Iran (1953-78), Irak (1979-90) og Saudi-Arabia (1991-2019), har De forente arabiske emirater (2020-) kommet under paraplyen til NATO-ME og blitt regionens yndling.

Denne komplette reverseringen av situasjonen tilsvarer vår analyse av krisen. Etter deres fiasko i Syria, forfølger USA sin 2001-plan og forbereder seg på å destabilisere Saudi-Arabia. President Trump gikk med på dette med den eneste betingelsen at amerikanske tropper ikke skulle delta direkte. Emiratene skal representere dem.

Selvmord i EU

I mellomtiden reagerer EU utilstrekkelig på koronavirusepidemien. I stedet for å bekjempe sykdommen (utbredt testing, behandling av smittede med klorokin, akuttmottak av syke med kunstig åndedrett og rekombinant interferon Alfa 2B), tenker de bare på å forhindre at sykehusene deres skal bli overfylte (husarrest for den sunne befolkningen). Økonomien har stått stille, og Den europeiske sentralbanken kunngjorde en nedgang på 5% hvis denne situasjonen varer i to uker, men den vil trolig vare i seks. Når toppen av epidemien har passert, vil EU ikke lenger være en økonomisk stormakt og verden vil bli organisert på en ny måte uten den.

Oversettelse
Bjørn Thorsønn