Professor Neil Ferguson, yppersteprest for liberalistisk sykehusledelse og oppfinneren av den generelle karantenepolitikken brukt mot Covid-19.

I den kalde krigens første tiår var det vanlig i Vesten å gjøre narr av godtroenheten til sovjeterne som trodde på tullet til professor Trofim Lyssenko. Partiets førstesekretær, Joseph Stalin, hadde forbudt undervisning i genetikk og brukte Lyssenko som en vitenskapelig begrunnelse for marxismen, selv om han ikke brukte det i sin praktiske politikk. I dag har den samme psykiske sykdommen nådd Vesten. Professor Neil Fergusson forsikrer oss at statistikk kan forutsi atferden til levende vesener. Dette er dumt, men allikevel tror mange høytstående politiske ledere på det. I motsetning til sovjeterne omsetter de dessverre dette til politiske handlinger som ødelegger deres land.

Opprettelsen av Det Europeiske Senteret for Forebygging og Kontroll av Sykdommer

De siste to tiårene har vestlige politiske ledere forsøkt å bruke statistisk kunnskap om epidemier for å bestemme hvilke beslutninger som må tas i tilfelle fare. Etter SARS-utbruddet i 2003 etablerte EU det Europeiske Senteret for Forebygging og Kontroll av Sykdommer (ECDPC) i 2005. I løpet av andre halvdel av 2008 arrangerte dette senteret og det franske roterende presidentskapet et kollokvium for å studere tilrådeligheten av å stenge skoler for å bekjempe en influensaepidemi, samt for å bestemme når stengingen skal starte og når den skal stoppe. Det var fremdeles ikke snakk om en utbredt innesperring av hele befolkningen.

Hovedbidraget ble gitt av professor Neil Ferguson og Simon Cauchemez fra Imperial College i London. De sammenlignet statistiske data på skolenedleggelser i Hong Kong i 2003 og 2008, på virkningen av lærerstreiken i Israel i 2000, på virkningen av variable høytidsdager i Frankrike fra 1984 til 2006, på nedleggelsen av skoler smittet med influensa i Frankrike i 1957, og på virkningen av spanskesyken i noen amerikanske byer og i Australia i 1918. Og de påpekte ulikhetene og urettferdighetene knyttet til stenging av skoler i Storbritannia og USA.

Fra det tidspunktet ble problemet snudd på hodet. Eksperter hadde observert at stenging av skoler ikke hadde noen betydelig innvirkning på det endelige antall dødsfall, men bare på hvor fort sykdommen spredte seg. Deres oppgave var å gi en begrunnelse for nedleggelse av de sykehussenger som ikke var okkupert på daglig basis. Statistikk var ikke lenger til tjeneste for europeernes helse, men for en ideologi som den liberalistiske forvaltningen av staten.

Bernard Kouchner, den franske utenriksministeren som organiserte dette symposiet, var den som da han var helseminister (1992-93, 1997-99, 2001-02), begynte omorganiseringen av det franske sykehussystemet. En omorganisering som ikke lenger var i samsvar med medisinske kriterier, men i samsvar med en lønnsomhetslogikk. På omtrent femten år har Frankrike dermed klart å gjøre store besparelser ved å stenge 15% av sykehussengene sine; besparelser som er latterlig sammenlignet med dagens kostnad for avstengingen av hele samfunnet.

Professor Trofim Lyssenko hevdet at han ved å anvende marxistisk dialektikk på naturvitenskapene hadde demonstrert at småborgerlig genetisk vitenskap var feil. På dette punktet sa han at akkurat som Partiet ville generere et nytt menneske, var det mulig å modifisere genetikken til planter i henhold til organisasjonen av jordbruksarealet. Hans tull ble den offisielle sannheten i Sovjetunionen i løpet av den stalinistiske perioden. Vitenskap og ideologi er alltid en dårlig kombinasjon.

Professor Neil Fergusons sjarlatanisme

Professor Ferguson er fremdeles den europeiske referansen for epidemimodellering.
 Likevel var det han som i 2001 overbeviste statsminister Tony Blair om å få slaktet 6 millioner storfe for å stoppe munn-og-klovsyken (en beslutning som kostet 10 milliarder pund og nå regnes som en feil).
 I 2002 beregnet han at kugalskapen ville drepe rundt 50 000 briter og ytterligere 150 000 når den ble overført til sauer. Det endelige tallet ble til slutt 177.
 I 2005 spådde han at fugleinfluensaen ville drepe 65 000 briter. Denne gangen ble det 457 totalt.

Uansett ble han rådgiver for Verdensbanken og mange regjeringer. Det var han som sendte et konfidensielt notat til den franske presidenten Emmanuel Macron 12. mars hvor han skrev at han forventet en halv million dødsfall i Frankrike. I panikk tok Macron beslutningen om generell karantene samme kveld. Det var også professor Ferguson som offentliggjorde 16. mars at hvis ingenting ble gjort, ville det være så mange som 550 000 dødsfall i Storbritannia og så mange som 1,2 millioner i USA, og tvang den britiske regjeringen til å gjennomgå sin politikk.

Simon Cauchemez, som var hans viktigste medsammensvorne i 2009, leder nå modelleringsenheten ved Pasteur Institute. Han er selvfølgelig medlem av Vitenskapskomiteen i Élysée, der han foreslo generell karantene. Denne komiteen ble nedsatt av generaldirektøren for helse, professor Jérôme Salomon, tidligere teknisk rådgiver for Bernard Kouchner og den som har videreført Kouchners ideer.

Ferguson-lagets maktovertagelse var basert på en intellektuell svindel. "Matematisk biologi" (sic) kunne rettferdiggjøre den liberalistiske ledelsen av helsetjenester.

Dessverre, mens statistikk kan brukes til å evaluere effekten av dette og hint etter at tiltak er iverksatt, kan de ikke forutsi atferden til en levende organisme som et virus. Et virus søker å spre seg, men ikke for å drepe. Det er bare noe det utilsiktet gjør når arten det slår seg ned i ennå ikke har passende antistoffer. Ingen virus vil eliminere noen art, heller ikke mennesket. Hvis det drepte dem alle, ville det selv forsvinne med dem.

For øvrig er innføring av influensatiltak for Covid-19-epidemien absurd: influensa rammer mange barn. Det gjør ikke Covid-19, som i demografiske termer bare dreper eldre mennesker eller personer med diabetes eller høyt blodtrykk. Barn smittet med Covid-19 har en veldig lav virusbelastning, det er ikke en gang kjent i dag om de kan videreføre smitten.

Professor Ferguson innrømmet 22. mars at da han utførte sine beregninger på Covid-19-epidemien, brukte han utelukkende en 13 år gammel database over influensaepidemier.

Faktisk kan man ikke la være å legge merke til hvordan tankerekken til denne guruen endrer seg. Han nøyer seg ikke lenger bare med å rettferdiggjøre den liberalistiske politikken som er anvendt for folkehelsen, men har også kommet til å gå inn for å frata hele befolkninger deres frihet. For å skjule virkeligheten i disse tankerekkene, avleder professor Fergussons tilhengere publikums oppmerksomhet ved å foreslå bruk av kirurgiske masker, som vi allerede har forklart, ikke har noen nytte i møte med epidemien [1].

Professor Didier Raoults resultater taler for seg selv. En kommunikasjonskampanje orkestrert mot ham av disiplene til professor Neil Ferguson ble gjort nøyaktig slik som Lyssenkos tilhengere forfulgte sovjetiske genetikere.

Polemikken med professor Didier Raoult

Disse forklaringene kaster nytt lys over polemikken brukt av disiplene til professor Neil Ferguson for å motarbeide professor Didier Raoult [2]. I motsetning til hva som er sagt, er dette ikke et problem med Raoults metoder, men at han nekter å ofre pasienter for å finne en endelig løsning.

Neil Ferguson er en sjarlatan fanget i sin egen svindel, mens Didier Raoult er klinisk lege. Tilhengerne av førstnevnte trenger døde mennesker for å tro på sin religion, tilhengerne av sistnevnte passer på pasientene sine.

Problemet vi står overfor er ikke en vitenskapelig debatt, men en krig med gjentatte feil i den vitenskapelige tilnærmingen av et problem. Det er forbløffende å høre medlemmer av Vitenskapelige råd i Élysée bebreide professor Raoult for ikke å gjennomføre komparative studier med en kontrollgruppe. Skal en ansvarlig lege unnlate å behandle noen av sine pasienter i krisetider og ofre dem bevisst?

Oversettelse
Bjørn Thorsønn

[1Panikk og politisk absurditet i møte med pandemien” , av Thierry Meyssan , Oversettelse Ingunn Kvil Gamst , Voltaire Network , 13 avril 2020.

[2Covid-19: propaganda og manipulering” , av Thierry Meyssan , Oversettelse Ingunn Kvil Gamst , Voltaire Network , 24 mars 2020.