Manlio Dinucci
Han er geograf og geopolitisk forsker. Han siste bøker er Laboratorio di geografia, Zanichelli 2014 ; Diario di viaggio, Zanichelli 2017 ; L’arte della guerra / Annali della strategia Usa/Nato 1990-2016, Zambon 2016; Guerra nucleare. Il giorno prima. Da Hiroshima a oggi: chi e come ci porta alla catastrofe, Zambon 2017; Diario di guerra. Escalation verso la catastrofe (2016 - 2018), Asterios Editores 2018.
2225 articles


Under angrepene den 11. september 2001 definerte forsvarsminister Donald Rumsfeld og hans rådgiver Arthur Cebrowski Pentagons behov for å dominere hele den globale krigsskueplassen (Full-Spectrum Dominance) for å opprettholde en en-polar verden. Dette er akkurat hva USA nå forsøker å gjøre i dag.

I løpet av de syv årene med krig mot Syria har Israel i all hemmelighet blandet seg inn. De har gitt luftstøtte til jihadistene i deres forsøk på å styrte den syriske republikken.
Siden slutten av 2018 har Tel Aviv forandret taktikk, og nå fortsetter de med omfattende bombe-operasjoner som de ikke lenger prøver å skjule. De går etter iranske mål, med taus tillatelse fra Russland.
Men disse iranske målene ser ikke ut til å være annet enn anekdotiske. Samtidig har Israel kommet til enighet med lederne i Hamas som - som kjent - finansieres via Qatar. Men de fortsetter krigen mot sivile i Gaza.

Ifølge israelske studier fra 2007 har Africom (US Command for Africa) ennå ikke greidd å installere et hovedkvarter på kontinentet. Dette skal drive med anti-terrorist-operasjoner fra Tyskland og med støtte fra Frankrike i Sahel-regionen. Til gjengjeld skal transnasjonale selskaper fra USA og Frankrike få privilegert tilgang til afrikanske råmaterialer.

EU-medlemmene har enstemmig tilpasset seg storebror USAs militære strategi. De har akseptert at deres eget territorium kan forvandles til en kjernefysisk slagmark i tilfelle konflikt mellom USA og Russland.
I nærheten av De forente nasjoners glasspalass i New York, er det en metallskulptur med tittelen "Evil Defeated by Good", som representerer Sankt George som spidder dragen med sin lanse. Den ble donert av Sovjetunionen i 1990 for å feire INF-traktaten som ble inngått med USA i 1987. (...)

Det er eit faktum, ikkje ein analyse, ikkje ein gong ei meining – «den frie og opne internasjonale ordenen» promotert av USA sidan 1945 har kosta liva til mellom 20 og 30 millionar menneske verda over. Ingen president, kven som helst av dei, har klart å seinke rytmen på denne drapsmaskina.

Etter at Emmanuel Macron mislyktes med å løse Libya-krisen, så er det nå Guiseppe Contes tur til å prøve. Det stemmer at Roma er et bedre sted enn Paris til å løse dette, siden de har støtte fra Det Hvite Hus. Men det er liten sjanse til at det kan bli noen framgang siden disse «snille gudmødrene» faktisk er de samme som de store stygge ulvene som nylig fortærte Libya.

Annonseringen av at «Trump bryter historisk kjernefysisk nedrustningsavtale med Moskva» - avtalen for mellomdistanse atomvåpen (INF) – var ingen overraskelse. Nå er det blitt en realitet. For å forstå perspektivet for denne handlingen må man gå den historiske konteksten som var grunnlaget for INF avtalen.
USAs daværende president Ronald Reagan og presidenten til USSR Mikhail Gorbatsjov, signerte INF avtalen i Washington den 08 desember 1987, etter å ha kommet til enighet om dette året før under (...)

Pentagon har det travelt med å drive med alle slags tester. The Defence Advanced Research Projects Agency (DARPA) studerer muligheten for å bruke insekter til å infisere avlinger, mens Office of Naval Reseach håper å kunne bruke andre insekter som sensorer som kan være i stand til å oppdage eksplosiver. Og ikke noe av dette er science fiction.

Estland, Latvia og Litauen er i gang med byggingen av et nytt jernteppe som deler Nord-Europa i to. Poenget er å minne folk på hvordan Sovjetunionen bygget et identisk gjerde for å forhindre sentraleuropeiske flyktninger fra å forsvinne til Vesten. Men for øyeblikket er det ingen migrasjon av betydning mot Russland.

Det er spesielt viktig i den perioden vi nå er inne i, med stadig større endringshastighet på internasjonale relasjoner, at man ikke blir blindet av ett spesifikt forhold, men heller forsøker å ta med alle forhold ved granskning av disse relasjonene. Ved å observere G7, NATO og SCO samtidig avslører geografen Manlio Dinucci den retning som de vestlige makter har valgt.

Den nye B61-12 atombomben – som USA nå forbereder å levere til Italia, Tyskland, Belgia, Holland og sannsynligvis andre europeiske land – er nå i sluttfasen av utviklingen.
Dette ble annonsert 1. mai av general Jack Weinstein, visestabsjef ved USAs luftforsvar og ansvarlig for kjernefysiske operasjoner. Han talte ved et symposium hos luftforsvarets forening i Washington foran et publikum bestående av senioroffiserer og ledere for militærindustrien.
«Programmet fungerer ekstremt godt», noterte (...)

Planen ble kunngjort for tre år siden, under Obama-administrasjonen. Pentagon hadde offisielt sagt: «For å møte russisk aggresjon vurderer De Forente Stater å utplassere bakkeraketter i Europa».
Nå, under Trump-administrasjonen, er planen offisielt godkjent. I finansåret 2018 har kongressen i USA gått med på å finansiere «et program for forskning og utvikling av et bakke-basert mobilt Cruise-missil». Det er et atomvåpen med middels rekkevidde (mellom 500 og 5500 km). De er lik de 112 cruise (...)

Det er et parti som, selv om det ikke ser slik ut, deltar i det italienske valget: NATO-partiet. Det er dannet av et flertall på tvers av alle partier som uttalt eller stilltiende støtter Italias medlemskap i Den store allianse under amerikansk kommando.
Dette forklarer hvorfor alle de store partiene, idet valgkampen går mot et salgs klimaks, stilltiende aksepterer tilleggs-forpliktelsene som regjeringen påtok seg på møtet med 29 NATO-forsvarsministre (for Italia deltok Roberta Pinotti) 14. og (...)

Alle snakker om Michael Wolfs eksplosive bok om Trump, fullpakket med oppsiktsvekkende avsløringer omhvordan Donald setter opp håret sitt; hvordan han og hans kone sover i separate soverom, hva de hvisker om ham bak hans rygg i korridorene i Det Hvite Hus, hva hans eldste sønn gjorde (han hadde et møte med en russisk advokat i Trump-tårnet i New York, og derigjennom forrådte han sitt hjemland og rigget resultatet av presidentvalget).

Mens den franske væpnede hæren allerede har satt opp sitt nye Pentagon, er Italia bare såvidt i startfasen for sin konstruksjon. På tvers av grensene bygger nå NATOs medlemsstater opp en slags prototype som er lagt ut av deres sjef: De Forente Stater. Denne endringen skyldes nok en utvikling: En forandring som gjelder ressurser og målsettinger.

De Forente Stater gjenopplever den samme situasjonen de befant seg i i 1995: Det Hvite Hus prøver å redusere militærutgiftene, mens Kongressen prøver å øke dem. En gang var Bill Clinton en fredens mann. Det var republikanerne som var krigshissere, og noen demokrater. I dag har bildet snudd. Donald Trump er nå fredens mann, og de som hisser opp til krig er demokratene, sammen med noen republikanere.

Slik Manilo Dinucci ser det forhindrer den Nord-Koreanske krisen oss fra å se skogen for bare trær. For å virkelig å få med oss det faktiske omfanget av denne krisen må vi ikke bare blingse og fokusere ensidig på det faktum at Pyongyang har atombomben. Vi må åpne øynene vår for tre andre fakta: 1. Stormaktene har utrolige lagre med kjenefysiske våpen; 2. Rundt 35 flere stater er i stand til å kunne skaffe seg dem; og 3. konfrontert med USAs strategi er de statene som har kjernefysiske våpen bedre i stand til beskytte seg selv enn de statene som ikke har slik våpen.

Joda, det er et faktum: Ren uselviskhet har motivert De Forente Stater til å utplassere sine styrker i Vest-Europa og Sentral-Europa for å beskytte Europa fra russisk invasjon.
Men denne nært forestående faren blir motsagt av historien: Russiske tropper har aldri invadert Europa, mens det motsatte dessverre har skjedd: først av keiser Napoleon den første, og så av Der Führer Adolf Hitler.
Faktisk er målet for øvelsene i Europa å beskytte USAs jord. Hvordan da? Jo, ved å flytte en evt. krigsscene fra mulige konfrontasjoner på USAs jord, og så flytte dette over til Europa. Og så håper en at russer-frykten en har skapt skal forgifte folk i Europa til å rope på hjelp fra USA.

Ustoppeleg! NATO held fram med sine anti-russiske provokasjonar for å provosere fram ein reaksjon frå Moskva som kunne orsake ressursauken deires. Det er sjølsagt inga vektig endring; ikkje desto mindre er det overraskande å observere at denne politikken held fram under Trump-administrasjonen.

Ved begynnelsen av romkappløpet ble de største landene enige i FN om å avstå fra å lagre våpen i rommet. Men uten å vite om de har brutt eller ikke brutt dette prinsippet, så har De Forente Stater utplassert en rekke våpen som gjør det mulig å ødelegge fiendtlige satellitter. I teorien kan disse styres fra jorden, ikke i rommet.

Som forberedelse til president Trumps besøk i Europa (Roma 24. mai, NATOs toppmøte i Brüssel 26. - 27. mai , G7-møte i Taormina) presenterer Pentagon sin strategiske plan for «det europeiske teater». Deres talsperson? General Curtis Scaparotti, som er sjef for USAs europeiske kommando. Automatisk blir han sjef for NATO, sjef for kontoret til Supreme Allied Commander for Europe. Den 2. mai minnet generalen det amerikanske senatet om at «det europeiske teateret er kritiske til våre nasjonale (...)

Den 25 april i 2017 ankom to av USAs F-35 jagerfly til Ämari luftbase i Estland, til sin «første praktiske utplassering i Europa». Dette er omskrivningen for deres første krigsøvelse i Europa. Like etterpå, den 28. april, ankom to andre jagerfly Graf Ignatievo flybasen i Bulgaria med det samme formålet. Disse flyene utgjør deler av grupper på seks F-35A Lightning II som ble overført den 15. april fra USA til den engelske basen i Lakenheath.
USAs luftforsvar forteller at dette er de første (...)

Avisa New York Times skaut ut torpedoen: skuldinga om at Moskva hadde brote traktaten om nukleære mellomdistanserakettar (INF) . Og denne har treft målet sitt: å intensivere spenningar i relasjonen mellom USA og Russland, trenere eller blokkere forhandlingar om avtalen som Trump ymta om under valkampen. Torpedoen har Obamas signatur. For det var han som i juli 2014 (rett etter kuppet på Maidan-plassen og den følgande krisa i forholdet til Russland) skulda Putin for å ha testa ein nukleær (...)

Enhver stein må snues. Slik karakteriseres forsøkene fra de europeiske lederne på å øke NATOs nærvær i Øst-Europa og å utvide kapasiteten til å intervenere i syd. Dette vil gjøre dem i stand til å drepe to fugler med én sten: De vil være godt utrustet til å ta hånd om muligheten som ville oppstå dersom Washington og Moskva knytter nærmere bånd, og til å ta det de kan før de øker sitt bidrag til alliansen.

Endelig ringte telefonen og Gentiloni (Italias statsminister, overs.) hørte stemmen til USAs nye president, Donald Trump, etter en lang og anspent ventetid. Telefonsamtalen informerer Palazzo Chigi (Statsminister-residensen i Roma, overs.) om «det historiske vennskapet og samarbeidet mellom Italia og USA», i tilknytning til «Natos fundamentale betydning.» Imidlertid utelater kommunikeet et punkt som Det Hvite Hus har offentliggjort: i telefonsamtalen til Gentiloni har ikke Trump bare bekreftet (...)

Akkurat kor langt dei som støttar Obama-administrasjonen er villige til å gå for å forsvare den, sluttar aldri å overraske oss. Kva var deires respons på president Trump sin kritikk av ødslinga med militære ressursar på bekostning av det amerikanske folkets interesser? Å halde fram med opplistinga av alle velgjerningane dei har hausta. Men slike velgjerningar flyt attende til den herskande klassen aleine.

Utvidelsen av muren som skiller USA fra Mexico: den vestlig pressen fordømmer den og angir ikke noe appell-grunnlag. Manilo Dinucci husker på sin side at langt fra å være et produkt for å beskytte (reise barrierer), er den resultatet av en politikk for globalisering (og fjerning av hindringer). Denne konstruksjonen er et tverrpolitisk prosjekt som Bill Clinton tok initiativet til, som ble fulgt opp av George Bush Jr. og deretter av Barak Obama. Dinucci ser at det er NAFTA, ikke muren, som er ansvarlig for de ødeleggende virkningene som har oversvømmet det mexikanske samfunnet. NAFTA var unnfanget som en bro mellom de tre signaturstatene. Det er en avtale som forsøker å utvide den normale spredningsprosessen og som dermed bærer med seg faren for fattigdoms-spredning (som en skogbrann i Alberta) først i Mexico og deretter i (...)

For Manilio Dinucci synes ikke de vestlige medienes dekning av Berlin-angrepene å hefte seg særlig med faktiske forhold, slik de også forholdt seg til krigene i Libya og Syria Det som nå utfolder seg er det forfatteren George Orwell kalte «Sannhetsministeriet». Løpende hendelser brytes opp i små sekvenser, frakoblet hverandre, slik at de ikke kan forståes. Dette gjør våre regjeringer i stand til å skjule sine forbrytelser.
1
|
2

Mest populære