Det ”amerikanske partiet” innenfor EUs institusjoner

”Russland kan ikke lenger betraktes som en strategisk partner, og EU må være klar til å pålegge landet ytterligere sanksjoner hvis Russland fortsetter å krenke folkeretten”

– dette er deler av ordlyden i resolusjonen godkjent av EU-parlamentet den 12 mars. 402 stemte for, 163 mot, mens 89 hverken for eller imot [1]. Resolusjonen som ble presentert av den latviske parlamentarikeren Sandra Kalniete, benekter først og fremst at presidentvalget i Russland var legitimt, og betrakter derav landet som «ikke-demokratisk», og president Putin som en som har tilranet seg makten.

Hun anklager Russland ikke bare for ”brudd på Ukrainas og Georgias territoriale integritet”, men også for ”intervensjon i Syria og forstyrrelser i land som Libya”. I Europa beskyldes samme for ”forstyrrelser som påvirker valg og øker spenninger”. Hun anklager Russland for ”brudd på våpenkontrollavtaler”, og begrunner det med å gi de ansvaret for å ha begravet INF-traktaten. Dessuten beskylder hun russerne for ”viktige brudd på menneskerettighetene i Russland, herunder tortur og utenomrettslige henrettelser” og ”mord på russiske etterretningsagenter ved hjelp av kjemiske våpen på europeisk jord”.

Etter disse og andre anklagelser erklærte EU-parlamentet at Nord Stream 2 – gassrørledningen som dobler tilbudet av russisk gass til Tyskland over Østersjøen – ”øker europeisk avhengighet av russisk gass, truer det interne europeiske markedet og dets strategiske interesser [...] og må derfor avvikles”.

EU-parlamentets resolusjon er en trofast gjentagelse, ikke bare i innhold men også i ordlyd, av beskyldninger som USA og NATO har rettet mot Russland. Og kanskje enda viktigere, de etteraper trofast kravet om å blokkere Nord Stream 2 – som er en del av Washingtons strategi for å erstatte russisk energi med forsyninger fra USA, eller i det minste fra amerikanske selskaper. I samme resolusjon sendte EU en advarsel til noen av sine medlemsland [2], inkludert Italia, som hadde til hensikt å bli med på det kinesiske initiativet ’New Silk Road’. Kommisjonen påstår at Kina er en samarbeidspartner, men også en økonomisk konkurrent og derav ”en systemisk konkurrent som fremmer alternative styringsformer”. Med andre ord alternative styringsmodeller til de som hittil har blitt pålagt verden av de vestlige makter.

Kommisjonen advarer om at det fremfor alt er viktig å ”sikre den kritiske digitale infrastrukturen fra de potensielt alvorlige truslene mot sikkerheten” som 5G-nettene levert av kinesiske selskaper som Huawei er. Nettet er forbudt av USA. EUs kommisjon gjentar trofast USAs advarsel til sine allierte. Den øverste allierte kommandanten i Europa, US General Scaparrotti, uttalte at disse femte generasjons ultra-raske mobilnettene vil spille en stadig viktigere rolle i NATOs krigskapasitet, og derfor vil ingen ”amatørmessig oppførsel” bli tillat fra de allierte.

Alt dette bekrefter den innflytelsen som utøves av ”The American Party”, en mektig organisasjon på tvers som orienterer EUs politikk langs de strategiske linjene til USA og NATO.

Ved å skape et falskt bilde av et farlig Russland og Kina, forsøker disse EU-institusjonene å påvirke den offentlige opinionen slik at alle aksepterer USAs såkalte forberedelser til et ”forsvar” av Europa. USA – erklærte en Pentagon-talsmann på CNN – er klare til å teste bakke til bakke ballistiske raketter (forbudt av INF-traktaten, som er begravet av Washington). Det vil si nye raketter som igjen vil gjøre Europa til en krigsskueplass og på sikt et mål for en eventuell atomkrig.