Den 5. juni zoomet medias søkelys inn på president Trump og de europeiske lederne i NATO. De feiret 75års-jubileet for D-Dagen, først i Portsmouth. «Fred. frihet og demokrati i Europa» ble hyllet, og de sverget på «å forsvare disse godene når som helst, uansett hvor de måtte bli truet». Med klar referanse til Russland.
De største mediene hadde enten ignorert, eller kanskje sarkastisk henvist dette til andreplass, det møtet som fant sted i Moskva mellom presidentene i Russland og Kina. Vladimir Putin og Xi Jinping hadde sitt trettiende møte på seks år.
De avsto fra å komme med retoriske teorier, men noterte seg for en serie fakta.
Handelen mellom de to landene, som i fjor økte til 100 milliarder dollar, blir nå utvidet med omtrent 30 nye kinesiske investerings-prosjekter i Russland. Dette blir spesielt i energi-sektoren og vil koste totalt 22 milliarder dollar.
Russland har blitt den største oljeeksportøren til Kina, og forbereder seg på det samme innenfor naturgass. Den største østlige gassrørledningen vil åpne i desember. Så blir den fulgt av nok en fra Sibir, pluss to enorme anlegg for eksport av flytende naturgass.
USAs plan om å isolere Russland ved hjelp av sanksjoner spredte seg også til EU. Deres opphør av russisk energieksport til Europa vil derfor bli til ingen nytte.
Det russisk-kinesiske samarbeidet vil ikke bare være begrenset til energi-sektoren. De har også lansert felles prosjekter innenfor romteknologi og andre avanserte teknologi-områder.
Kommunikasjons-rutene mellom de to landene (jernbane, veier, elver og til sjøs) skal også utvikles kraftig. Og kultur-utvekslinger og turistflommen øker raskt.
Dette svært utvidete samarbeidet kom fram som to strategiske visjoner ved slutten av toppmøtet:
– signaturen av en felles avtale om å utvide bruken av nasjonale valutaer (rubler og yuan) i kommersielle og finansielle transaksjoner, som et alternativ til den stadig dominerende dollaren
– intensivering av arbeidet med å integrere Den Nye Silkeveien som er utarbeidet av Kina og Eurasian Econpmic Union (EAEU), og oppmuntret av Russland, med «det mål å skape et større eurasisk partnerskap i framtiden».
Det faktum at disse målene ikke bare er økonomiske blir bekreftet i «Den felles erklæringen om å forsterke strategien for stabiliteten i verden», som ble underskrevet ved slutten av møtet.
Russland og Kina har «omtrent den samme holdningen», i motsetning til den USA/NATO har, når det gjelder Syria, Iran, Venezuela og Nord-Korea.
De kommer med advarsler: USA som trakk seg fra INF-avtalen (for å kunne utplassere mellomdistanse atom-missiler rundt Russland og Kina). Dette kan bare sette fart i våpenkappløpet og øke muligheten for en atom-konflikt.
Og de fordømmer USAs avslag om å godkjenne et toltalforbud mot testing av atomvåpen.
De fordømmer også det «uansvarlige» faktum at enkelte stater praktiserer «felles atom-oppdrag», noe som er brudd på Ikke-sprednings-avtalen. USA har plassert atomvåpen rundt omkring som kan brukes mot fiendtlige land, under ledelse av USA. Det er B-61 atombomber, som fra 2020 vil bli erstattet av de enda farligere B-61-12-bombene.
De store mediene har ikke sagt noen ting om dette. Den 5 juni var de i stedet travle med å beskrive de flotte klærne førstedamen Melania Trump hadde på seg ved seremonien for D-Dagen.