Det blir uunngåelig med borgerkrig i USA

Her har vi katastrofen som man har spådd har ligget og ulmet de siste 30 årene. De Forente Stater går ubønnhørlig mot separatisme og borgerkrig.

Helt siden Sovjetunionens død har ikke «det amerikanske imperiet» lenger hatt en eksisterende fiende, og fiendebildet har derfor ingen grunn til å eksistere. Forsøkene fra George H. Bush (faren) og Bill Clinton på å gi landet et nytt liv med globalisering av handelen har ødelagt middelklassen i USA, ja nesten i hele Vesten. Forsøket fra George W. Bush (sønnen) og Barack Obama på å organisere verden rundt en ny slags kapitalisme - finansiell denne gangen - har blitt gravet ned i ørkenen i Syria.

Det er for sent å snu flodbølgen. Donald Trumps forsøk på å forlate Det Amerikanske Imperiet og rette landets fokus mot sin egen hjemlige framgang har blitt sabotert av eliten som har tilegnet seg den puritanske ideologien til «Pilgrimsfedrene». Som resultat har vi kommet til det øyeblikket Richard Nixon og hans valgte rådgiver Kevin Philipps fryktet, at De Forente Stater står på kanten av separatisme og borgerkrig.

Det jeg skriver er ikke fantasi, men en analyse fra mange observatører i USA og rundt omkring i verden. For eksempel har høyesterett i Wisconsin nettopp avvist Donald Trumps appell om valgfusk. Ikke av lovlige grunner men fordi «det ville åpne en Pandoras boks».

I motsetning til den villedende beretningen om hendelser som hersker i den internasjonale pressen, blir enten den avtroppende presidentens utnevnelse legitimt behandlet, og han har selvfølgelig rett, eller den blir behandlet politisk og rettferdiggjort, noe som ville kunne fremprovosere en borgerkrig. Men konflikten har allerede gått for langt - å dømme han politisk på tross av loven vil også være med på i provosere fram en borgerkrig.

Vi må slutte å forstå presidentvalget som en rivalisering mellom Demokrater og Republikanere, for Donald Trump har aldri påstått at han er medlem av det Republikanske partiet, partiet han beseiret med storm i sin 2016-kampanje. Han er ingen opplyst mann, men en etterfølger av president Andrew Jackson (1829 - 37). Ja, ideologisk, ble Jackson en tidlig versjon av begrepene «Southerners», de «Confederates».

Vi må slutte å late som om Donald Trump ikke representerer flertallet av tilhengere hans da han han ble valgt til president i 2016. Da hadde han nettopp hjulpet tusener av kandidater til å vinne lokalvalgene i hans navn, og nå har han nettopp vunnet millioner flere stemmer enn i 2016.

Det ser ikke ut til at det er noen i Europa som tør å innse hva som hender foran øynene på oss, fordi alle klynger seg til ideen om at De Forente Stater er et forbilde på demokrati. Vær snill å lese USAs grunnlov, det vil bare ta deg noen få minutter. Den godkjenner suvereniteten til Den føderale staten, ikke folkets. Han som var den viktigste designer av grunnloven, Alexander Hamilton, sa det, og skrev det ned i Federal Papers. Hensikten er å etablere et regime som likner det britiske monarkiet, men uten aristokratiet, men iallfall ikke demokratisk.

Denne grunnloven har vart i to århundrer bare på grunn av kompromisset i The First Ten Amendments (de ti første grunnlovstilleggene,) (Bill of Rights). Men i disse dager med globalisering av informasjon, kan alle se at terningen er kastet. Dette systemet er ganske sikkert tolerant, men oligarkisk. I De Forente Stater er nesten alle lover utarbeidet av organiserte pressgrupper, uansett hvem som blir valgt inn i Kongressen og Det Hvite Hus. Det politiske personalet er bare et røykteppe som skjuler den virkelige makten. Alle avgjørelser vedtatt av politikerne blir notert av disse gruppene og retningslinjer som sørger for å samle inn og sjekke at det som publiseres hvert år føyer seg etter dem.

Europeerne, som ønsker at De Forente Stater skal stå fram som en demokratisk nasjon, fortsetter å påstå at presidentvalget er en sak for valgmennene. Dette er helt feil. Grunnloven sier ikke noe om at den føderale presidenten skal velges av folket, men av et Electoral College utnevnt av guvernøren. Etter hvert har guvernørene avholdt valg i sine stater før de velger medlemmene til sitt Electoral College. Noen har blitt enige om å inkludere det i sine lokale grunnlover, men ikke alle. Til slutt bryr ikke den føderale høyesterett seg om dette, som det skjedde da George W. Bush ble valgt framfor Al Gore for 20 år siden. Det viser klart at en potensiell valg-rigging hadde forekommet i Florida, noe som ikke var innenfor jurisdiksjonen.

I den sammenhengen ville Donald Trump antakelig vunnet 2020-valget dersom De Forente Stater hadde vært et demokrati. Men han tapte fordi det er et oligarki, og politikerne ville ikke ha han.

Jacksoniarnerne som er tilhengere av demokrati, har ikke annet valg enn å gripe til våpen for at deres syn skal vinne slik The Second Amendment (det andre grunnlovstillegget) helt klart foreskriver. Opprinnelig gir The Second Amendment amerikanerne rett til å skaffe seg og bære alle slags våpen som kan sette dem i stand til å gjøre opprør mot en tyrannisk regjering, slik de gjorde mot det britiske monarkiet. Det er dette kompromisset i 1789 betyr, da flertallet av amerikanerne mente at loven var brutt.

General Michael Flynn, den kortlivede nasjonale sikkerhetsrådgiveren, har nettopp etterlyst en pause for grunnloven og innføring av en krigsrett for å hindre en borgerkrig. Pentagon hvis leder ble erstattet for en måned siden av den avgående presidenten til fordel for generalen, er avventende.

I mellomtiden har Donald Trump annonsert at han vil stille i retten i Texas som vil dømme at det lokale valget var juks. Texas er én av to stater som var en uavhengig republikk før de sluttet seg til De Forente Stater. Men da de sluttet seg til de andre statene beholdt de retten til å gå ut igjen. I 2009, truet guvernør Rick Perry med å løsrive staten. Denne ideen er fortsatt sterk i dag. I dag er det ventet at den lokale Kongressen avgjør om representanten Kyle Biedermans forslag om en folkeavstemming om uavhengighet.

Prosessen om oppløsning av De Forente Stater kan komme raskere en den i Sovjet-Unionen. Det ble på den tiden studert i Moskva av professor Igor Panarin. Demografien har endret seg siden da, og har blitt analysert av Colin Woodard. Landet kan bli splittet opp i 11 separate stater på kulturell basis.

I tillegg til disse problemene kommer påstander om at lovgiverne i bortimot 20 stater har vedtatt lover som gjaldt valget i forbindelse med utbruddet av Covid-19. Dette kan være lover som på en måte går mot deres egen grunnlov. Dersom disse ankene, som er helt lovlige, får tilslutning, kan det føre til at man må annullere, ikke bare presidentvalget, men alle lokale valg (på parlamenter, på sheriffer, på påtalemyndigheter, osv-) Det vil ikke ikke bli mulig å bekrefte alle påståtte fakta i Texas eller andre steder før Federal Electoral Council møtes. Texas og andre stater med liknende anker, og også de som vil annullere valget, vil derfor ikke bli i stand til å delta i nominasjonen av den neste presidenten i De Forente Stater. I så fall er den eneste muligheten de har å anke til de nye Kongressen. Men der er Puritanerne i mindretall, og jacksonianerne er i flertall.