Like før åpningen av G7-møtet i Biarritz ble det lansert en internasjonal pressekampanje der den franske presidenten Emmanuel Macron og presidenten i Europarådet Donald Tusk medvirket. De vil at europeerne skal kontrollere Amazonas, mineralene der, områdets farmasøytiske skatter og deres kostbare trær.
Hensikten var å gi et skjevt bilde av problemet før det kommer en feilaktig løsning.
For det første påstår de som holder på med sin kampanje at Amazonas er «jorden grønne lunge». En uholdbar påstand, som antyder at denne skogen kan absorbere mesteparten av den CO2 som blir produsert på jorden. Det er jo helt absurd.
For det andre har de konsekvent påstått at regnskogen i Amazonas brenner så raskt at den vil forsvinne. Og media forsterker dette ved å komme med absurde tall om områder som blir ødelagt.
Men Amazonas er våtmark som brenner ekstremt langsomt. De ødelagte områdene er ikke selve skogen men avskogede områder. Noen få måneder etter at trærne er felt vil den tropiske floraen være tilbake. Disse områdene er da dekket av falne trestammer og nye trær som brenner raskt.
President Emmanuel Macron har påstått at han vil handle via G7 for å redde skogen. Men G7 er ikke en forsamling som kan komme med beslutninger, det er bare et forum der vestlige ledere utveksler tanker for bedre å forstå hverandre.
Den eneste internasjonale institusjonen som har ansvar for denne saken har siden 1978 vært ACTO (Amazon Cooperation Treaty Organization). Der ville ikke Frankrike være med, selv om deres område Guyana ligger i Amazonas.
Helt fra begynnelsen av denne kontroversen har Brasils president Jair Bolsonaro fordømt den kolonialistiske måten dette har blitt behandlet på i G7 - der ingen av lederne i ACTO er blitt invitert.
Venezuelas president Nicolas Maduro har bedt om konsultasjoner innenfor ACTOS rammerverk. Men de som går mot hans regjering har nektet å være med på dette.
Den bolivianske presidenten Evo Morales har på sin side tatt opp dette forslaget, og det blir nå akseptert.
Det betyr ikke noe om man hører på den ene eller andre av disse presidentene. Det er de som har ansvaret for regnskogen i Amazonas og befolkningen der. De er ikke interessert i å ødelegge regnskogen.
Problemet er ikke nedbrenningen av de avskogede områdene, men den anarkistiske måten den blir framstilt på. Løgnene som med vitende og vilje blir framsatt av flere europeiske ledere, først blant dem den franske presidenten, antyder at alt vil bli gjort for å få den internasjonale oppmerksomheten vekk fra de virkelige økonomiske og politiske interessene i denne tragedien.
