Stillheten rundt de militære operasjonene i Irak og Syria betyr ikke at krigen på bakken er i ferd med å stoppe opp, men at forskjellige andre deltagere forbereder nye runder med fiendtligheter.

Koalisjons-styrkene

På imperie-siden (USA m/vasaller overs.) råder en tilstand av total forvirring. Med hensyn til de motsetningfulle uttalelsene av USA-lederne, er det umulig å forstå Washingtons målsetting, hvis det i det hele tatt er noen. I beste fall ser det ut til at USA tillater at Frankrike tar noen initiativer som leder for den ene delen av koalisjonen, men selv der kjenner vi ikke deres egentlige mål.

Frankrike erklærer naturligvis at de ønsker å ødelegge IS som gjengjeldelse for 13. november angrepene i Paris, men dette var allerede uttalt før disse angrepene fant sted. Deres tidligere uttalelser var PR-myntet, ikke realiteter. For eksempel hadde Mecid Aslanov (oljetanker overs.), som tilhørte Necmetting Bilal Erdognans BMZ-gruppe (selskap kontrollert av presidentens sønn, overs.), nettopp forlatt den franske havnen Fos-sur-Mer den 9. november 2015. Der hadde den levert, fullstendig straffefritt, en oljelast som den hadde påstått var hentet i Israel, men som i virkeligheten var stjålet av IS i Syria. Det er ingenting som tyder på at situasjonen er annerledes i dag, eller at vi trenger å ta de offisielle uttalelsene på alvor.

Frankrikes president Francois Hollande og hans forsvarsminister Jean-Yves Le Drian besøkte hangarskipet Charles-de-Gaulle utenfor Syriakysten den 4. desember. De annonserte at det ville bli en endring av oppdraget, men ikke hva. Som hærsjefen general Pierre de Villiers tidligere har uttalt, var skipet omdirigert fra den Persiske gulfen.

Den marine- og flymessige støtten rundt dette hangarskipet består av en rekke skip, fly og ubåter både fra Frankrike og andre europeiske Nato-land. Den er dessuten integrert i Task-Force 50 til USNavCent, med andre ord til USAs flåte under sentral-kommandoen. Denne gruppen består nå av rundt 60 skip.

De franske myndighetene har annonsert at kontreadmiral René-Jean Crignola har fått kommandoen over denne internasjonale styrken, men uten å nevne at han er plassert under kommandoen til sjefen for den 5. flåten, kontreadmiral Kevin Donegan, som igjen er under kommandoen til general Lloyd J. Austin III, sjefen for CentCom. Det er i sannhet en absolutt regel i Imperiet at kommandoen over operasjoner alltid tilfaller USA-offiserer og at allierte bare innehar hjelpe-stillinger. I virkeligheten, med unntak av utnevnelsen av den franske kontreadmiralen, befinner vi oss i den samme situasjonen som i februar.

Vi har en internasjonal koalisjon som skal bekjempe IS, og som i et helt år har mangedoblet sine rekognoseringsflygninger og ødelagt kinesiske oljeinstallasjoner, men uten den ringeste innvirkning på det annonserte målet, IS. Her er det ingen indikasjon på at det vil skje noen endringer.

Koalisjonen har annonsert at den har utført nye bombetokt og ødelagt en rekke IS-installasjoner, men disse påstandene som det er ikke mulig å få bekreftet er enda mer tvilsomme, ikke minst fordi terrorist-organisasjonen ikke har kommet med den minste protest.

Utfra dette kan vi slå fast at Frankrike kan ha utviklet sin egen strategi, men at USA kan ta kontrollen når det skulle passe.

Terror-gruppene

Vi kan forholde oss til terrorgruppene, men det forutsetter at vi later som, slik Nato gjør, at dette er uavhengige grupper som plutselig har materialisert seg fra ingenting, med all lønn, bevæpning og reservedeler. Skal vi være seriøse er jihadistene i praksis leiesoldater i tyrkisk, saudi-arabisk og Qatars tjeneste - det ser ut til at De forente Arabiske Emiratene nå nesten fullstendig nå har trukket seg fra denne gruppen. Til gruppen hører også enkelte multinasjonale selskaper som Academi, KKR og Exxon-Mobil.

Tyrkia fortsetter sin militære utplassering i Bachiqa (Irak) til støtte for de kurdiske styrkene til den ulovlige presidenten Massoud Barzani som, til tross for at hans mandat er utløpt, nekter å gi fra seg makten og organisere nyvalg. Da den irakiske regjeringen forlangte at Tyrkia skulle fjerne tropper og tanks, svarte Ankara at de hadde sendt treningstyrker som var utplassert i Irak og at de ikke hadde til hensikt å trekke dem ut. Deretter sendte de flere, slik at tallet kom opp i minst 1000 soldater og 25 tanks. Irak tok saken til FNs sikkerhetsråd og den Arabiske Liga, uten noen reaksjon fra disse. Tyrkia og x-guvernøren i Mosul, Atheel al-Nujaifi ønsker å være til stede når byen tas fra IS. De håper å kunne forhindre den fra å bli overtatt av Folkets Mobiliserings Styrker (al-Hashd al-Shaabi) hvor det overveldende flertallet er sjiaer.

Det er klar at alle har sine drømmer - den ulovlige president Massoud Barzani tror at ingen vil stille spørsmål ved hans annektering av oljefeltene i Kirkuk og Sinjarfjellene - lederen for de syriske kurderne, Saleh Muslim, forestiller seg at han vil bli president av et internasjonalt anerkjent pseudo-Kurdistan - og president Recep Tayyip Erdogan antar at araberne i Mosul lengter etter å bli frigjort og styrt av tyrkerne, slik det var under det Ottomanske imperiet.

Dessuten har Tyrkia, offisielt fra slutten av august, utplassert en internasjonal islamistisk brigade i Ukraina. Disse jihadistene, som ble hentet ut fra den syriske krigs-scenen, ble organisert i to grupper så fort de ankom Kherson. De fleste er sendt for å sloss i Donbass med Cheikh Manour og Djokhar Doudaiev brigadene, mens de beste elementene ble i skjul sendt inn i Russland for å sabotere Krims økonomi. Der klarte de å kutte all elektrisitet til republikken i 48 timer.

Saudi-Arabia samlet sine leiesoldater i Riyadh for å skape en ny delegasjon som skulle være klar for neste runde forhandlinger, organisert av Natos direktør for politiske saker, USAs ny-konservative Jeffrey Feltman.

Saudiene inviterte ikke representantene fra Al-Qaida, heller ikke noen fra IS, men bare wahbistgrupper som jobber for dem, slike som Jaysh al-Islam og Ahrar al-Sham. I teorien var det derfor ingen «terroristgrupper», slik de er opplistet av FNs Sikkerhetsråd, til stede på konferansen. I praksis sloss imidlertid alle deltagerne sammen med Al-Qaida og IS, selv om de ikke kaller seg dette, i og med at alle terroristgruppene ledes av mennesker som en gang har vært med i Al-Qaida eller IS. Således ble Ahrar al-Sham etablert av Muslim Brotherhood og de viktigste lederne i Al-Qaida like før begivenhetene i Syria begynte. Dette var folk som sto Bin Laden nært.

I og med at de fortsetter å handle på samme måten som før den russiske intervensjonen, ble de enig i en «politisk løsning» som skulle begynne med avgangen til den demokratisk valgte Bashar al-Assad og fortsette med en maktdeling mellom dem selv og republikkens institusjoner. Selv om de har mistet ethvert håp om militær seier, fortsetter de altså å regne med overgivelsen til den Syriske Arabiske Republikken.

Siden representanter for de syriske kurderne ikke var invitert til konferansen kan vi slutte oss til at Saudi-Arabia anser prosjektet for et pseudo-Kurdistan som adskilt fra fremtiden til resten av Syria. Vi merker oss i forbifarten at YPG ( de kurdiske syrernes våpengren overs.) nettopp har skapt et Syrisk Demokratisk Råd for å forsterke illusjonen om en allianse mellom Selah Muslims kurdere og sunniene og de kristen araberne, mens de i realiteten sloss mot hverandre på bakken.

Uansett er det ingen tvil om at Riyadh støtter Tyrkias anstrengelser for å skape dette pseudo-Kurdistan som et sted for forvisning av egne kurdere. Det er nå bekreftet at Saudi-Arabia sørget for den nødvendige logistiske hjelp til Tyrkia, en hjelp som ledet luft-til-luft raketten til nedskytingen av det russiske Soukhoi 24.

Og til sist - Qatar prøver å gi inntrykk av at de ikke har vært involvert i krigen siden avgangen til Emir Hamad for to år siden. Likevel øker bevisene på landets hemmelige operasjoner, som ikke er rettet mot Damaskus, men mot Moskva. I den sammenheng kjøpte forsvarsministeren i Qatar da han var i Ukraina i slutten av september, et visst antall sofistikerte Pechora- 2D anti-luftskyts som jihadistene kunne bruke til å true de russiske styrkene. Nylig har han organisert en «falsk-flagg»operasjon mot Russland. Da han fortsatt befant seg i Ukraina kjøpte han i slutten av oktober russiske klasebomber og slapp dem over en leir tilhørende den Syrisk Arabiske Hæren for å gi russerne skylden for feilbombing. I dette tilfellet, til tross for bevisene, reagerte FN heller ikke denne gangen.

De patriotiske kreftene

De russiske styrkene har bombet jihadistene siden 30. september. Planen er å fortsette, i det minste frem til 6. januar. Disse toktene er først og fremst rettet mot å ødelegge bunkers bygget av disse væpnete gruppene og hele deres logistiske nettverk. I løpet av denne fasen vil det være lite utvikling på bakken utenom en tilbaketrekning av jihadister mot Irak og Tyrkia.

Den Syrisk Arabiske Hæren forbereder en stor operasjon i begynnelsen av 2016. Målet er å forårsake et opprør av befolkningen som er dominert av jihadistene og innta omtrent alle byer i landet samtidig - med unntak av Palmyra - slik at de utenlandske leiesoldatene må trekke seg ut i ørkenen. I motsetning til Irak hvor 12000 sunnier og medlemmer av Baath-partiet sluttet seg til IS som følge av at de hadde mistet all makt til sjiaene i kjølvannet av USAs invasjon, er det sjelden å finne syrere som roser «kalifatet».

Den 21. og 22. november hadde Russland en felles militærøvelse med sin syriske allierte i Middelhavet. Som følge av dette ble flyplassene i Beirut (Libanon) og Larnaca (Kypros) delvis stengt. Den 23. og 24. november førte avfyringen av russiske missiler mot IS-posisjoner i Syria til at flyplassene i Erbil og Sulaymaniyah (Irak) ble stengt. Det ser ut til at russerne her kan ha testet en utvidelse av sitt nye våpen som blokkerer NATO-kommunikasjon og kommandoer. I alle fall, den 8. desember skjøt den russiske ubåten Rostov-on-Don mot IS-installasjoner fra Middelhavet.

Russland som bruker flybasen på Hmeymim (nær Lattakia), bruker også flybasen til den Syrisk Arabiske Armeen i Damaskus. Det sies også at de er i ferd med å bygge en ny base ved al-Shayrat (nær Homs). Utenom dette har noen høytstående russiske offiserer undersøkt mulighetene for å etablere en fjerde base Nord-Øst i Syria, med andre ord nær Tyrkia og Irak.

Dessuten har en iransk u-båt ankommet Tartus-kysten.

Hezbollah, som demonstrerte sin evne til å utføre kommando-operasjoner da de befridde den Soukoi-flygeren som den tyrkisk-organiserte militsen hadde tatt til fange, forbereder et opprør i sjia-befolkningen. Den Syrisk Arabiske hæren som er mer enn 70% sunnier, konsentrerer seg om sunnibefolkningen.

Den syriske regjeringen har nettopp gjort en avtale med jihadistene i Homs. Disse har godtatt enten å slutte kampen eller å reise. Dette området er blitt evakuert under kontroll av FN, slik at i dag er Damaskus, Homs, Hama, Lattakia og Der ez-Zor fullstendig sikre. Aleppo, Idlib og Al-Raqqa står igjen å frigjøre.

I motsetning til det som fremkommer som angivelige sikre nyheter i den vestlige pressen, har Russland ikke til hensikt å overlate den nordlige delen av landet til Frankrike, Israel eller Storbritannia, slik at de kan få etablert deres pseudo-Kurdistan. Den patriotiske planen ser for seg frigjøringen av alle bebodde områder i landet, inkludert Raqqa, som for tiden er «Kalifatets hovedstad».

Det er stille før stormen.

Thierry Meyssan
Oversettelse
Knut Lindtner
Derimot.no