USA forbereder en krig mellom latinamerikanske stater

USA’s nasjonale sikkerhetsrådgiver John Bolton har relansert Pentagons prosjekt som går ut på å ødelegge alle statlige strukturer i det Karibiske Bassenget.

Vi husker at i kjølvannet etter 9/11 opprettet USA’s daværende forsvarsminister Donald Rumsfeld Kontoret for Styrkeforandring [29.10.2001, o.a.] [the Office of Force Transformation, o.a.], og utnevnte admiral Arhur Cebrowski som direktør. Dets oppgave var å trene USA’s militære i deres nye rolle for en tidsalder av finansiell globalisering.

Oppgaven gikk ut på å forandre den militære kulturen i forhold til å ødelegge statlige strukturer i de regionene som ikke var forbundet med den globale økonomien. Det første kapittelet i denne planen var å forskyve balansen i «det utvidete midt-østen». Det andre steget var planen om å implementere det samme prosjektet i «det Karibiske Bassenget». Planen gikk ut på å ødelegge omtrent tyve kyst- og øystater, med unntak av Colombia, Mexico og om mulig, territorier tilhørende England, USA, Frankrike og Nederland.

Da han ankom til det Hvite Hus motsatte president Donald Trump seg Cebrowski-planen. To år senere har han bare klart å hindre Pentagon og NATO i å overlate stater til terroristgruppene de har i sin tjenste («Kalifatat»), men ikke å stoppe bruken av terrorisme. Når det gjelder det utvidete Midt-Østen har han greid å minske spenningen, men krigene der fortsetter med lavere intensitet. M.h.t. Det Karibiske Bassenget har president Trump holdt Pentagon tilbake og forbudt dem å sette igang direkte militære operasjoner.

I mai 2018 avslørte Stella Calloni et skriv fra admiral Kurt Tidd, øverstkommanderende for SouthCom [the United States Southern Command, o.a.], som viste operasjonene som var rettet mot Venezuela [1]. En annen invasjon var samtidig innrettet mot Nicaragua, og en tredje, som har pågått hele det siste århundret, mot Cuba.

Med utgangspunkt i flere tidligere analyser konkluderte vi med at destabiliseringen av Venezuela – som startet med Guerimbas-bevegelsen [protestbevegelsen mot president Nicolás Maduro, o.a.] og fortsatte med forsøket på statskupp i februar 2015 (Operasjon Jerico) [2], deretter med angrep rettet mot den nasjonale valutaen og organiseringen av emigrasjon ville ende med militære operasjoner [3] dirigert fra Brasil, Colombia og Gyuana. Multinasjonale manøvre av troppetransport ble organisert av USA og deres allierte i august 2017 [4]. Dette ble muliggjort ved valget av den pro-israelske presidenten Jair Bolsonaro, som kommer til makten i Brasil 1. januar 2019.

Brasils neste visepresident blir general Hamilton Mourão hvor faren spilte en viktig rolle i et pro-USA statskupp som ble utført i 1964. Han har sørget for sin egen berømmelse ved sine uttalelser mot presidentene Lula og Rousseff. I 2017 erklærte han på vegne av Grande Oriente do Brasil [den Brasilianske frimurerordens storlosje, o.a.] at tiden for et nytt militært statskupp er kommet. Til slutt ble han gjenvalgt sammen med president Bolsonaro. I et intervju med bladet Piaui fortalte han om den forestående avsettelsen av Venezuela’s president Nicholás Maduro og utplasseringen av en brasiliansk «fredsstyrke» (Sic). Stilt overfor alvoret i disse uttalelsene - som innebærer brudd på FN’s charter, uttalte president Bolsonaro at det var «ikke noen som hadde tenkt å gå til krig mot noen som helst» og at visepresidenten «snakket for mye».

På en pressekonferanse den 12.desember 2018 avslørte president Maduro at USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver John Bolton ledet koordineringen mellom den colombianske president Iván Duques team og teamet til den Brasilianske visepresidenten. En gruppe på 734 leiesoldater ligger nå i trening i Tona (Colombia) for å kunne utføre en falsk-flagg-operasjon. Det skal se ut som Venezuela angriper Colombia og på den måten rettferdiggjøre en colombiansk krig mot Venezuela. Denne krigen vil være under kommando av Oswaldo Valentín García Palomo som i dag er i skjul på ukjent sted etter det mislykkede snikmordforsøket med drone på president Maduro under den Venezuelanske nasjonalgardens jubileum 4. august 2018. Disse leiesoldatene er støttet av USAs Special Forces som er stasjonert ved US-militærbaser i Tolemaida (Colombia) og Eglin (Florida). USAs plan er å overta de tre Venezuelanske Libertador-militærbasene Palo Negro, Puerto Cabello og Barcelona fra begynnelsen av konflikten.

USAs nasjonale sikkerhetsråd forsøker å overbevise ulike stater om å ikke godkjenne Nicolás Maduros andre mandatperiode (han ble gjenvalgt i mai 2018, men vil ta over fra nyttår). Dette er årsaken til at statene i Lima-gruppen motsatte seg presidentvalget til og med før det var avholdt og ulovlig forbød venezuelanske konsulater å organisere det. I tillegg viser det seg at migrantkrisen bare er enda en manipulasjon. Mange av venezuelanerne som flyktet p.g.a. den finansielle krisen som oppsto i troen på at de enkelt ville finne arbeid i et annet latin-amerikansk land forsøker i dag å returnere til hjemlandet. Men Lima-gruppen hindrer dem i dette. De nekter venezuelanske fly å hente dem hjem ved å forby dem å benytte luftrommet. I tillegg stoppes bussene som har kommet for å hjelpe dem å krysse grensene.

Alt det som nå skjer er som å se en reprise av det som skjedde av blodsutgytelse i det utvidede midtøsten etter angrepene den 11. september 2001. Hovedpoenget er ikke den militære aktiviteten, men den tilsynelatende uorden som disse hendelsene representerer. For det første er de konstruert for å forvirre folk ved å forvandle «et griseøre til en silkepung» [5]. I løpet av fem år beskrives nå Venezuela og Nicaragua – som hadde et positivt omdømme i utlandet – feilaktig som «mislykkede stater». Selv om historien om sandinistene og deres kamp mot Somozas diktatur ennå ikke er blitt omskrevet blir det tatt for gitt at Hugo Chávez Frias var en ‘’kommunist diktator’’ (sic), til tross for at hans land opplevde et massivt økonomisk og politisk fremskritt i løpet av hans presidentskap. Snart vil det bli mulig å ødelegge disse statene uten at noen bryr seg.

Tiden går stadig fortere. I 1823 da USAs president James Monroe bestemte seg for å stenge USA for videre europeisk kolonisering kunne han ikke ha drømt om at hans avgjørelse, 50 år seinere, skulle bli en bekreftelse på USA’s imperialisme. Selv i dag, da president Donald Trump på dagen for sin innsettelse erklærte at tiden for regimeskifte var over, kunne han ikke ha forestilt seg at han skulle bli forrådt av sine egne folk. Til tross for dette, på et møte i Miami 1. november 2018, erklærte hans sikkerhetsrådgiver John Bolton at Cuba, Nicaragua og Venezuela utgjorde et «tyranniets trespann» [6].