Voltaire Network

Anomali i riksretten mot Trump

| New Delhi (Inde)
+
JPEG - 31.8 ko
Representantenes Hus, Nancy Pelosi.

«Dramaet for å avsette president Trump fortsetter. Etter første akt med massive men ikke- dokumenterte anklager om «russisk hjelp til Trump mot Clinton i 2016», har ikke akt 2 bedre manus om «Ukraina-affæren». Det viser manglende evne til å kritisere politikken til Trump. Den svakheten kan slå tilbake på dem selv.

Demokratene har skapt et imponerende riksretts-teater. De har meldt flere stjerne-vitner som venter på sin entré. Noen Republikanere klarer å få diplomater ut av balanse i pinlige minutter når de spørres om de har sett et offisielt brev fra Trump til Ukrainas president, som kan tolkes som forslag om quid pro quo «gjentjeneste». Et annet ofte gjentatt aspekt er at Obama er treg med levering av dødelige våpen, som kupp-regimet i Kiev krever, mens Trump har levert mer enn nok våpen og sørget for Javelin anti-tanks som kan fortsette krigen mot sivile i Ukraina. Etter krysseksaminering skulle de fleste Demokrater ha forstått at det som til nå har kommet fram viser at anklagen kanskje ikke holder vann. Avslaget fra Republikansk flertall i senatet vil så bli neste akt i forestillingen. Derfor ser det ut til at Demokrater generelt bør være fornøyd om det dreier seg om å avsløre Trump og hans utenrikspolitikk. De håper det gir dem innhugg i hans velgermasse. Hvilke politiske avvik er det så Demokratene reagerer så sterkt på, som de mener Republikanerne har unnlatt å løfte fram? Det meste sammenfattes her:

Saken som tas opp av diplomater og stadig gjentas under ed, viser til uformelle kanaler som jobber parallelt. Kort sagt mener de formelle kanaler undergraves, implisitt er uregelmessige og brukes til å drive fram presidentens vilje. Erfarne diplomater skulle kjenne til det de kaller irregulært diplomati, og andre i verden kaller «bak-kanals-diplomati», er utbredt. Statsledere gjør det samme med nasjonale sikkerhets-rådgivere som ofte formidler forseglete skriv diskret og direkte til statsledere de vil kontakte. De bruker da diplomater, de har full tillit til. Vi har flere eksempler fra ex-US-presidenter som gjør nettopp det. Stjerne-eksempel er under Cuba-krisen når president Kennedy bruker sin bror, Robert, som «bak-kanal» til sovjeterne i 1962, en suksess. Sovjeterne er enige om å trekke sine raketter fra Cuba og verden puster ut lettet. Gjenytelsen er tilbaketrekking av Jupiter-raketter fra Tyrkia. Under to verdenskriger og den kalde krigen har vi flere eksempler på operasjoner som forebygger konflikter som trolig ville få svært alvorlige følger. I kald krig følges samme praksis av to supermakter. Etter krigsårene har flere statsledere og deres regjeringer brukt såkalt parallell- eller stille-diplomati, langt vekk fra mediers og andres falkeblikk. India og Pakistan gjør det i år-tier. Det hindrer ofte svært opphetete situasjoner fra å bli eksplosive.

I fortid bruker også ex-US-presidenter topp-hemmelige aksjoner for å fremme sine agendaer. Flere slike oppdages aldri, mens andre avdekkes eller graves fram. Mest omstridt er det som skjer i Ronald Reagans valgkamp og senere blir kjent som Iran-Contras-skandalen. Den ser ut til å være ledet og beskyttet fra president Reagan. I hemmelighet selger hans administrasjon våpen til Iran for å frigi arresterte US-gisler i Libanon. Penger fra det iranske våpensalget blir så brukt til å finansiere Contras, «frigjørings-kjempere» mot marxist-regjeringen i Nicaragua. Oberst Oliver North brukes i forhandlingene. Han har flere møter med Reagan. I Iran kalles skandalen «McFarlane-affæren». North tiltales på 16 punkt og erklæres skyldig i 3: 1) å sende våpen, 2) hindre kongress-innsyn ved å makulere/ endre offisielle dokument 3) motta penger. Hans overbevisning om å tjene USAs sikkerhet godtas ikke av retten fordi han krever fritak for å forklare seg. Det skjemmer rettssaken.

Tydeligste unnlatelse i riksretts-framstøtet fra Nancy Pelosi og Kongress-Demokrater er når de omgår debatt om ex-visepresident Biden & sønns virksomhet i Ukraina. Det kan avklares bak lukkete dører med alle nødvendige spørsmål før eventuell riksrett, kanskje for å unngå temaet eller være forberedt når det dukker opp. Men slik blir det ikke. Biden er allerede på vei som ledende kandidat for Demokratene mot Trump i 2020, og hans sjanser ansees som gode. Pinlig årvåkenhet tilsier at aktiviteten til Biden og hans sønn, som mange er kritiske til i dag, skulle Demokratene ha gransket i forkant. Ved tvil kunne de utsette riksretts-forhørene til alle spørsmål rundt Bidens er klarert tilfredsstillende.

Det er et tidsspørsmål når Republikanere vil ta opp Bidens virksomhet når høringene skrider fram. Eller de vil kanskje snu saken med full tyngde i senatet. Til nå er Trumps gjentjenester forbundet med at Ukrainas regjering skulle etterforske forretninger til far og sønn Biden. I løpet av de siste ukene har Trump ubønnhørlig moret seg på Hunter Bidens bekostning, til et punkt der han i sin valg-kampanje vil selge T-skjorter påskrevet «Hvor er Hunter»? Med det framhever Trump at visepresidentens sønn har vært ute av rampelyset i uker. På et politisk møte nylig slår Trump fast at Hunter Biden er kastet ut av marinen. I 2014 blir Hunter Biden permittert fra marinens reserve etter en narko-test. Han kjemper med alkohol -og narkotika-misbruk. Til ABC-News sier han: «Som enhver jeg kjenner, har jeg falt og reist meg igjen».

Demokratene i kongressen må forstå at forhør, som dreier seg om å anklage Trump, kan føre til at noen graver enda dypere mot dem. Om Biden før eller senere utnevnes til Demokratenes presidentkandidat, vil folket, medier og representanter på Capitol Hill spørre om forretningene til ex-visepresidenten fra starten av er tvilsomme, enten de er direkte eller via stedfortredere, mens han ennå er i regjering. Utover det er deltakelsen så dyp at Ukrainas regjering havner i en posisjon overfor Det Hvite Hus at den fra tid til annen kan kreve en gjenytelse.

Oversettelse
Per Lothar Lindtner

Generalmajor Vinod Saighal

Generalmajor Vinod Saighal er ex-general-direktør for militær-utdanning i Indias armé. Han er ex-militær-attasjé ved ambassade i Frankrike og Benelux og øverste befal for fredstropper i Midtøsten. I dag er han i spissen for Bevegelsen for å skape en god regjering (MRGG) og Eco Monitors Society (EMS). Han skriver mye om strategi og politisk analyse og nylig publisert «Omgang med global terrorisme. Veien fram». Saighal er medlem av «Aksen for fred», en anti-imperialistisk konferanse. Her går han inn på dramaet rundt Det Hvite Hus:

 
Voltaire Network

Voltaire, internasjonal utgave

Godkjente artikler under vanlig journalistisk skjønn

Artikklene på Voltaire Network kan fritt videreformidles såfremt det henvises til kilde, deres integritet respekteres og de ikke brukes til kommersiell virksomhet (lisens CC BY-NC-ND).

Støtt Voltaire Network

Du besøker denne websiden for å søke opp kvalitetsanalyser som gjør deg i stand til å danne deg din egen oppfatning av dagens verden. For at vi skal kunne fortsette arbeidet vårt, trenger vi din støtte.
Hjelp oss med ditt bidrag.

Hvordan delta i Voltaire Network?

Medlemmene i vårt team er alle frivillige.
- Morsmålsoversettere på profesjonelt nivå: du kan hjelpe oss med å oversette artiklene våre.