Biografier
Trump, Donald
208 articles


Etter to og et halvt år ved makten ser det ut til at Trump nå vil påtvinge sitt syn på Pentagon. Han som fikk slutt på Daesh sin «Sunnistan»-plan skal også få slutt på Rumsfeld/Cebrowski-doktrinen om å ødelegge strukturen i landene i Det større Midt-Østen. Om det skjer vil freden komme tilbake til den regionen, og også i Det karibiske hav. Men de som har overlevd militær imperialisme vil fremdeles måtte kjempe for sin økonomiske suverenitet

Mellomvalgene i USA har blitt tolket av de store mediene som om de er av mindre betydning enn presidentvalgene når det gjelder skillelinjene mellom republikanere og demokrater. Imidlertid har Thierry Meyssan ved fortsatt å analysere den sosiale strukturen i USA kunnet vise en tydelig tilbakegang for de puritanske velgerne i forhold til lutheranere og katolikker. Donald Trumps forsøk på å få til et politisk holdningsskifte (realigment) – akkurat som Richard Nixon prøvde før ham – er nær ved å lykkes.

Han ble valgt på grunn av sine løfter om å forandre Amerika. Og president Trump fortsetter å forbause alle de som mente at han var en idiot. Men alt han gjør er å gjennomføre de ideene han kom med i valgkampen. Slik plasserer han seg i en politisk tradisjon, som selv om den lenge har vært forsømt, har solide røtter i USAs historie. Thierry Meyssan ser bort fra presidentens kommunikasjon med offentligheten - han analyserer i stedet hva han gjør i forhold til det han bryr seg om.

Det ville vere eit alvorleg mistak å dømme president Trump etter kriteria til herskarklassen i Washington, og ignorere historia og kulturen til USA. Det ville også vere ein feil å tolke gjerningane hans utifrå ståstaden til europeisk tenkning. For forsvaret av retten til å bere våpen eller dei rasistiske demonstrasjonane i Charlottesville har ingenting med stønad til ekstremistar å gjere, men utelukkande fremjing av Bill of Rights [dei ti første tillegga til Grunnlova, som spesielt handlar om retten til individuelle fridommar og avgrensing av politiske styresmakter sine inngrep i liva til folk. Skrive av James Madison i 1791, etter innspel frå fleire av delstatane. Mrk. oms.]. Thierry Meyssan forklarer tankerekkene som han representerer, og teiknar opp ei vurdering av hans svært viktige økonomiske, politiske og militære oppfatningar. Han set også spørsmålsteikn ved grensene til US-amerikansk politisk tenkning og risikoen for å rive ned «Det amerikansk (...)

Donald Trumps tale til lederne av den muslimske verden markerer en radikal forandring i USAs militære politikk. Fra nå av er ikke den syrisk-arabiske republikken lenger fienden, men jihadismen. Med andre ord det strategiske verktøyet til Storbritannia, Saudi-Arabia og Tyrkia.

Donald Trump nekta å iføre seg presidentuniformen til sine forgjengarar, og dediserte innsettingstalen sin til å spotte Systemet og kunngjere eit paradigmeskifte. Han har bygd tryggings-teamet sitt rundt to emner – utrydding av Daesh [ISIS] og opposisjon mot 11. september – to karakteristikkar med mål om å gjere ende på globaliseringsprosessen.

Medan den atlantistiske pressa held fram med å projisere dei kunstige debattane som Hillary Clinton dreiv under kampanjen over på Donald Trump, og ropa etter å myrde den valde presidenten blir stadig fleire, førebur Trump seg på å endre paradigmet og vrake den puritanske ideologien som har dominert landet hans i to hundreår. Men kan han lykkast?

Thierry Meyssan analyserer det politiske systemet og valgsystemet i USA. Han tror at den eneste virkelige saken i presidentvalget er opprettholdelsen av makten i hendene til WASP (hvite anglo-saxiske protestanter overs.), som aldri har vært utfordret siden uavhengighetserklæringen. Mens Ted Cruz og Hillary Clinton er garantister for denne tilstanden, er kandidaturet til Donald Trump et signal om en grunnleggende omveltning som først vil finne sted med en gang anglo-saxerne blir minoritet.