Voltaire Network

Kan Tyrkia svinge over til den Russiske siden?

Til tross for at Russland historisk har et vanskelig forhold til Tyrkia og selv om de ikke har glemt den personlige rollen som den nåværende president Erdogan hadde og som var til skade under den første Tsjetsjenske krigen, kan ikke landet la være å være interessert i muligheten for at Ankara forlater NATO. På den andre siden er «The deep state» i USA, som fortsatt forfølger sine imperiale ambisjoner, klar til å gjøre det som må til for å holde Tyrkia i den Atlantiske Alliansen (NATO).

| Damaskus (Syria)
+
JPEG - 33.9 ko
John Kerry og Victoria Nuland

For å sikre sin personlige overlevelse har president Recep Tayyip Erdogan iverksatt en stor utrenskning av alle pro-USA elementer i landet sitt - en utrenskning som kommer på toppen av av kampene han allerede er engasjert i mot Syria, mot PKK, og nå også mot sine tidligere leiesoldater fra IS.

Ødeleggelsen av USAs innflytelse begynte med utrenskningen av Fethullah Gülens Hizmet (betyr egentlig «bevegelsen», overs.) - Gülen er islamist-presten som arbeider for CIA fra Pennsylvania. Den fortsetter i dag med avskjedigelsene og ofte arrestasjonene ikke bare av militært personale som har tilknytning til USA, men også alle sekulære militære i sin alminnelighet. En kan ikke være for forsiktig.

450 av de 600 tyrkiske senior-offiserene som tjenestegjør i NATO er tilbakekalt til Tyrkia. Mer enn 100 av dem har sammen med familiene sin har søkt om politisk asyl i Belgia hvor den Atlantiske Alliansens (NATOs) hovedkvarter ligger.

De første konsekvensene av denne anti-sekulære utrenskningen er at den tyrkiske hæren vil være uten ledelse i lang tid. I løpet av et fem-måneders tidsrom har 44% av generalene fått sparken, til tross for det faktum at i løpet av Ergencon-skandalen (nylig McCarty-lignene forfølgelse i Tyrkia av sekulære i den tyrkiske hæren, overs.), ble 70% av senior-offiserene på samme tid avskjediget, arrestert og fengslet. Fraværet av ledelses-struktur har ført til at operasjon «Euphrates Shield» (Eufrat-skjoldet) (tyrkisk militær intervensjon i Syria, overs.) ikke har fremdrift.

Erdogan er derfor tvunget til å nedtone sine militære ambisjoner for de neste årene - i Syria, Irak og Kypros - tre stater han delvis okkuperer. Han slapp derfor taket i Øst-Aleppo (Syria) - men ikke Idlib - og forbereder seg på tilbaketrekning fra Bachiqa (Irak).

Ut fra Washingtons perspektiv får en mulig tyrkiske utmeldelse av NATO, eller i det minste fra den integrerte militær-kommandoen i den Atlantiske Alliansen, den imperialistiske makten-grupperingen til å kaldsvette. Ser en på størrelsen er den tyrkiske hæren faktisk den nest største NATO-makten etter USA. Imidlertid kan en mulig utmeldelse fra Alliansen føre til en viss lettelse for Donald Trump-grupperingen som anser Tyrkia som et land uten styring.

Dette er motivet til de neo-konservative sitt «press» som tar sikte på å få Tyrkia tilbake til den «historiske retningen» (som betyr det til «New American Century»). Det er derfor viseutenriksminister, Victoria Nuland, forsøker å «tilby» Kypros til Recep Tayyip Erdogan - et prosjekt hun fikk etter valget i november 2015 (i Tyrkia, overs.) da president Barack Obama ga ordre om at den tyrkiske presidenten skulle fjernes.

Gjennom utpressing av den kypriotiske presidenten Nikos Anastasidadis har Mrs. Nuland presset han til å godta hennes «fredsplan» for Kypros - øya skulle bli gjenforent og demilitarisert (ma. fratatt sin hær) - mens NATO (i realiteten tyrkiske tropper) - skulle utplasseres. På den måten kunne den tyrkiske hæren fullføre sin erobring av øyen uten å måtte kjempe. I det tilfellet at han kom til å nekte denne idiot-avtalen, kunne president Anastasidadis bli stilt for retten i New York som advokat i en forretnings-handel. Denne ble gjort for et selskap som tilhørte hans russiske venn Leonid Lebedev - en to milliarder dollar-sak.

Dermed ville en splittelse med NATO koste Tyrkia den Nord-Østlige delen av Kypros, som de for tiden okkuperer, mens de blir tilbudt hele øya hvis de forblir i den Atlantiske Alliansen.

Victoria Nuland blir naturligvis erstattet i løpet av et par uker av den nye utenriksministeren, Rex Tillerson, men den gruppen hun representerer vil sannsynligvis ikke miste all makt. Mrs. Nuland er medlem av de som grunnla Prosjektet for a New American Century (et nytt århundre for USA, overs.), som var med på planlegging av hendelsene den 11. september 2001. Hennes svigerfar, Donald Kagan, ved Hudson Instituttet, drev opplæring av de ny-konservative og disiplene til Leo Strauss i Spartas militær historie. Hennes svoger, Fredrick Kagan, fra The American Enterprise Institute sørget for PR-en til general David Petraeus og John R. Allen. Hennes svigerinne, Kimberly Kagan, etablerte Instituttet for krigs-studier. Ektemannen hennes, Robert Kagan, er i dag lønnet av x-Emiren av Qatar ved Brookings Institution (en hundre år gml. tenketank, overs.). Fire personer, fem tenketanker, men en felles ideologi.

Med hensyn til Victoria Nuland var hun i tur og orden ambassadør til NATO, talskvinne for Hillary Clinton og organisator av statskuppet i Kiev i februar 2014. Hun hjalp presidentene Petro Poroshenko of Erdogan med den offisielle etableringen av den «islamistiske internasjonale brigaden» som organiserte store sabotasje-operasjoner i Russland. Hennes virksomhet vil sannsynligvis fortsette ved hjelp av «deep state i USA» mot Trump administrasjonen.

Det er denne gruppen som står bak Kaganene som fremmer krigen i Syria med ingen andre motiver enn å holde på makten. Ikke bare var president Obama ute av stand til å få dem fjernet fra sin administrasjon, men en type som Victoria Nuland, som blir ansett for å være gallionsfigur for Bush-administrasjonen, hadde ingen vansker med å stige i gradene i den Demokratiske administrasjonen og organisere en russofobisk bølge. Mens hun samarbeidet nært med Hillary Clinton sluttet hun aldri med å sabotere utenriksminister John Kerry, hjulpet og oppmuntret av vennen Jeffrey Feltman, den som virkelig styrte FN-organisasjonen. (Visegeneralsekretær i FN, overs.)

I og med at de kjenner til Erdogans evne til plutselige strategi-skifter vil Moskva hverken berolige Anastasiádis spenninger og angst eller foreslå noe mer forlokkende for Ankara for å holde dem på plass midt mellom Moskva og Washington.

Oversettelse
Knut Lindtner

Kilde
Al-Watan (Syria)

Godkjente artikler under vanlig journalistisk skjønn

Artikklene på Voltaire Network kan fritt videreformidles såfremt det henvises til kilde, deres integritet respekteres og de ikke brukes til kommersiell virksomhet (lisens CC BY-NC-ND).

Støtt Voltaire Network

Du besøker denne websiden for å søke opp kvalitetsanalyser som gjør deg i stand til å danne deg din egen oppfatning av dagens verden. For at vi skal kunne fortsette arbeidet vårt, trenger vi din støtte.
Hjelp oss med ditt bidrag.

Hvordan delta i Voltaire Network?

Medlemmene i vårt team er alle frivillige.
- Morsmålsoversettere på profesjonelt nivå: du kan hjelpe oss med å oversette artiklene våre.