JPEG - 42.5 ko

Nederlaget til den russisk-USA-avtalen fra 9. september og Sikkerhetsrådets debatter som fulgte, har gitt oss mulighet til å få bekreftet flere hypoteser. Det strategiske målet for USA i Syria er i virkeligheten å kutte «Silkeveien» som Kina har forberedt i mange år. Da president Xi Jinping kom til makten i mai 2013 ble gjenopprettelsen av denne historiske kommunikasjonsruten et hovedmål. Men siden Kina har blitt verdens største produsent, har Xi planlagt å utvide den med en «ny silkevei» som skal gå gjennom Sibir og Øst-Europa før den kobler seg til Den Europeiske Union.

Logisk nok organiserer nå USA to stedfortrederkriger, den ene i Levanten og den andre i Ukraina. Å skape kaos i Syria og Donbass er ikke for å tilfredsstille de kyniske teoriene til Leo Strauss, men kun for å kutte linjen til disse rutene.

Det var ingen overraskelse at den ukrainske presidenten Petro Poroshenko kom til å delta i Sikkerhetsrådets møte for å støtte USAs delegasjon, de som beskyldte Russland for å ha bombet en syrisk humanitær konvoi.

Den russisk-USA-avtalen gikk ut på at USA skulle skille de «moderate» styrkene fra «ekstremistene», så skulle de «moderate» delta sammen med de to store maktene og den syrisk-arabiske hæren for å nøytralisere «ekstremistene», og så til slutt skulle det dannes en samlingsregjering i Damaskus, under president Bashar al-Assad. Den skulle også bestå av representanter fra de «moderate» som hadde deltatt i den endelige kampen mot «ekstremistene».

Men ikke noe av dette har skjedd. Engasjementet til utenriksminister John Kerry har vist seg å ikke være mer enn ønsketenkning. Washington har ikke funnet noen soldater som kan spille rollen som «moderate». I realiteten er alle «moderate» «ekstremister». Det var derfor nødvendig for USA å gripe sjansen - eller til og med organisere den - med den brente humanitære konvoien, for å slippe unna sin egen motsigelse. President Obamas veltalenhet, om han støtter de syrerne som kjemper for demokrati mot et undertrykkende regime, har ingenting med virkeligheten å gjøre. I 2013 hadde president Vladimir Putin rett da han latterliggjorde de i Vesten som betraktet kannibalene i Den Frie Syriske Hæren som «moderate».

Til slutt avslører avtalen at russernes mål er å ødelegge de jihadistene som forbereder seg der på å angripe dem i Kaukasus. Den løsningen som opprinnelig ble forhandlet fram var ideell for Moskva - det ville få slutt på lidelsene til deres syriske allierte, og det ville åpne for en kommunikasjonsrute for deres kinesiske allierte. Og det lovet å få slutt på internasjonal jihadisme.

I tillegg har Moskva nettopp bekreftet at siden krigen i Afghanistan er jihadismen et våpen som USA har brukt mot dem, og at Washington ikke har til hensikt å gi opp det. Naturligvis er ikke jihadistene klar over dette, men de som har slåss med assistanse fra USA de siste 38 årene kan ikke overse at de ikke er annet enn sjakkbrikker for Pentagon.

Oversettelse
Ingunn Kvil Gamst
Derimot.no
Kilde
Al-Watan (Syria)