Voltaire Network
«Krigskunst"

USA – Verdenslokomotivet for militært pengebruk

Hver måned i fjor, ifølge Stockholms internasjonale Fredsforskningsinstitutt (SIPRI), brukte den føderale regjeringen i USA $ 250 per innbygger på militære utgifter.

| Roma (Italia)
+
JPEG - 28 ko

Verdens totale militære utgifter - i henhold til estimatene fra SIPRI, 29. april [1]– var i overkant av 1800 milliarder dollar i 2018, med en økning på 76% i forhold til 1998. Ifølge dette overslaget bruker verden rundt 3,5 millioner dollar hvert minutt på våpen og militært personell.

På første plass finner vi USA, med en utgift på 649 milliarder dollar i 2018. Dette tallet representerer budsjettet til Pentagon, inkludert dets krigsoperasjoner i utlandet, men representerer ikke hele USAs militære utgifter. Vi må legge til andre utgifter av militær natur. USAs veteranavdeling (eller VA), som håndterer pensjonert militærpersonell, hadde et budsjett på 180 milliarder dollar i 2018.

Informasjonsfellesskapet, som består av 17 byråer (hvorav den mest kjente er CIA), har et budsjett på 81,5 milliarder dollar, som imidlertid bare er toppen av isfjellet av det som er reelle utgifter til hemmelige tjenester.

Departementet for Nasjonal Sikkerhet (DNS) brukte 70 milliarder dollar i 2018, fremfor alt for å «beskytte vår finansielle infrastruktur og våre viktigste ledere med våre hemmelige tjenester».

Energidepartementet (DoE) brukte 14 milliarder dollar, som tilsvarer halvparten av budsjettet, for vedlikehold og modernisering av det amerikanske atomvåpenarsenalet.

Betrakter man overnevnte utgifter og noen få andre, økte USAs militære utgifter i 2018 til omtrent 1000 milliarder dollar. I årlig utgifter blir det tilsvarende 3.000 (tre tusen) dollar per innbygger i USA. Militærutgifter er hovedårsaken til det føderale underskuddet, som har steget til 1000 milliarder kroner, og øker raskt. Sammen med andre faktorer svulmer den amerikanske statsgjelden, som i 2019 har klatret til over 22.000 milliarder dollar, med årlige renteutgifter på 390 milliarder dollar, et tall som vil dobles i 2025.

Systemet er fundert på dollarens hegemoni, hvis verdi ikke bestemmes av den reelle økonomiske kapasiteten i USA, men av det faktum at det er den viktigste valutareserven i verden og valutaen som brukes til råvarehandel. Dette gjør det mulig for Federal Reserve å skrive ut tusenvis av milliarder dollar som den bruker til å finansiere den kolossale amerikanske statsgjelden gjennom statsobligasjoner og andre verdipapirer utstedt av Finansdepartementet.

Kina, Russland og andre land stiller spørsmål ved dollarens hegemoni - og ved den økonomiske og politiske strukturen dominert av Vesten. USA spiller stadig oftere på krigskortet, ved å investere 25% av sitt føderale budsjett i verdens dyreste krigsmaskineri.

JPEG - 21.7 ko

De militære utgiftene i USA er en pådriver for andre lands utgifter til samme, selv om disse ikke på langt nær er i samme størrelsesorden. Kinas utgifter er estimert av SIPRI til å være 250 milliarder dollar i 2018, selv om de offisielle tallene fra Beijing er 175. Russlands utgifter er anslått til 61 milliarder dollar, en tiendedel av USAs (hvis man kun regner med Pentagons budsjett) . Ifølge de samme anslagene står de syv NATO-landene - USA, Frankrike, Storbritannia, Tyskland, Italia, Canada og Tyrkia - for omtrent halvparten av verdens militære utgifter.

Italienske militære utgifter, som i 2018 løftet landet fra det 13. til det 11. plass på verdensstatistikken, anslås av SIPRI å være på 27,8 milliarder dollar. Denne informasjonen bekrefter i stor grad overslaget som, inkludert forsvarsbudsjettet og tilstøtende utgifter, sier at italienske militære utgifter har nådd 25 milliarder euro per år, og fortsatt stiger.

Dette betyr at vi i løpet av et år nå bruker (i henhold til prognosene) fire år med «lønns-skatteinntekt» på militære utgifter. Som følge av USAs press har en stor fremtidig økning blitt bestemt. Den største skatteinntektsposten er nå dedikert til krig.

Oversettelse
Bjørn Thorsønn

Kilde
Il Manifesto (Italia)

[1] Trends in world military expenditure, 2018, Nan Tian, Aude Fleurant, Alexandra Kuimova, Pieter D. Wezeman, Siemon T. Wezeman, Stockholm International Peace Research Institute, April 29, 2019.

Godkjente artikler under vanlig journalistisk skjønn

Artikklene på Voltaire Network kan fritt videreformidles såfremt det henvises til kilde, deres integritet respekteres og de ikke brukes til kommersiell virksomhet (lisens CC BY-NC-ND).

Støtt Voltaire Network

Du besøker denne websiden for å søke opp kvalitetsanalyser som gjør deg i stand til å danne deg din egen oppfatning av dagens verden. For at vi skal kunne fortsette arbeidet vårt, trenger vi din støtte.
Hjelp oss med ditt bidrag.

Hvordan delta i Voltaire Network?

Medlemmene i vårt team er alle frivillige.
- Morsmålsoversettere på profesjonelt nivå: du kan hjelpe oss med å oversette artiklene våre.