JPEG - 38.4 ko

Mordet på den iranske generalen Qassem Soleimani, som var beordret av president Donald Trump, har satt i gang en kjedereaksjon som sprer seg utover Midt-Østen-regionen. I utgangspunktet var det meningen at det skulle gå ut over en person som kunne ta beslutninger. Soleimani hadde lenge vært i USAs sikte, men presidentene Bush og Obama beordret aldri noe slikt mord.

Hvorfor gjorde president Trump det?

Av flere grunner. En av dem var i Trumps personlige interesse. Han ville vise seg fram som en ildfull forsvarer av «Amerika» mot en farlig fiende.

Men den virkelige beslutningen om å drepe Soleimani var tatt av Deep State før noen hadde tenkt på det i Det Hvite Hus. Grunnen finnes i den faktor som har blitt kritisk for USAs interesser i de siste få årene - nemlig Kinas økende tilstedeværelse i Iran.

Iran spiller en viktig rolle i Den Nye Silkeveien som ble lansert av Beijing i 2013. Den er underveis - den består av et nettverk av veier og jernbaner mellom Kina og Europa gjennom Sentral-Asia, Midt-Østen og Russland. Og er kombinert med en sjørute over Det Indiske Hav, Rødehavet og Middelhavet.

Det er planlagt investeringer for mer enn 1000 milliarder dollar til vei-, jernbane- og maritim infrastruktur i mer enn 60 land. Innenfor dette rammeverket kommer Kina med investeringer på rundt 400 milliarder dollar - 280 i olje, gass og petrokjemisk industri, og 120 i transport-infrastruktur. Dette inkluderer også rørledninger for olje og gass.

Planen er at disse investeringene skal gjennomføres i løpet av en fem-års-periode. Den kan bli fornyet senere.

Innen energi-sektoren har China National Petroleum Corporation, som er et selskap eid av folket, fått en kontrakt for å utvikle offshore boring i området South Pars/North Dome i den Persiske Gulfen. Det regnes som den største gassreserven i verden.

I tillegg til dette er et annet kinesisk selskap, Sinopec (75 % eid av staten) engasjert i Iran for å utvikle oljeproduksjonen ved oljefeltene i West Karoun.

Til tross for USAs sanksjoner øker Kina sin import av iransk olje. Enda mer alvorlig for USA er det faktum at i disse kommersielle avtalene - og andre - mellom Kina og Iran, vil føre til en økning i bruken av kinesiske renminbi (yuan) og andre valutaer, dollar ute-sluttes stadig mer.

På transport-sektoren har Kina undertegnet en kontrakt for å elektrifisere 900 kilometer av Irans jernbaner. Og hensikten er å elektrifisere Iran totale jernane-nettverk innen 2025. Og de vil også signere for en høy-hastighets jernbane på mer enn 400 kilometer.

De iranske jernbanene er allerede knyttet til de 2300 kilómeter linjer som allerede knytter Kina til Iran. Dette reduserer handels-transporten fra 45 dager til 15 dager via maritim transport.

Ved Tabriz,en stor industriby i nordvestlige Iran, vil det bli startpunktet for 2500 kilometer med gass-rørledning som skal nå fram til Ankara i Tyrkia. Transport-infrastrukturen for Den Nye Silkeveien kan på den måten knyttes til Europa.

Avtalene mellom Kina og Iran inneholder ingen militære komponenter. Men ifølge en iransk kilde så planlegges det å ta i bruk omtrent 5000 kinesiske vakter. Disse skal være ansatt i konstruksjons-selskapene som sikkerhets-service.

Det er også av betydning at ved slutten av desember vil den første marineøvelsen med Iran, Kina og Russland finne sted i Oran-gulfen og i Det Indiske Hav.

Når en ser alle disse fakta i sammenheng er det ikke vanskelig å se hvorfor mordet på Soleimani ble besluttet i Washington. Det ble planlagt å skulle provosere fram et militært svar fra Teheran. USA skulle dermed kunne skru til kvelertaket på Iran og rettferdiggjøre et angrep. Slik kunne de også treffe det kinesiske prosjektet Den Nye Silkeveien som USA eller ikke har midler til å motarbeide av økonomiske årsaker.

Kjedereaksjonen som skulle utløses med mordet på Soleimani skulle også blande inn Kina og Russland, og skape en situasjon som ville bli stadig farligere.

Oversettelse
Ingunn Kvil Gamst
Derimot.no
Kilde
Il Manifesto (Italia)