Kilde
Al-Watan (Syria)
1289 articles


Vestlige regjeringer og medier forsikrer nå at president Trump og politikken hans har endret seg. Velgerne ble forrådt da general Flynn trakk seg tilbake og Sharyat ble bombet.Thierry Meyssan peker imidlertid på trekk som tyder på det motsatte: I virkeligheten kan USAs militære aggresjon være rettet mot landets allierte.

Denne artikkelen er en advarsel - i november 2016 ble et stort agitasjons-system organisert for å ødelegge ryktet og autoriteten til president Donald Trump så fort han ankom Det Hvite Hus. Dette er første gangen en slik kampanje har blitt vitenskapelig organisert mot en president i USA og med så mye ressurser. Ja, vi går virkelig inn i en post-Sannhets tid, men rollefordelingen er ikke slik en kan tro den er.

Etter at introduksjonen av Donald Trump har opna ein ny periode for internasjonale relasjonar, må kvar stat no prøve å reposisjonere seg. Men den britiske regjeringa, som har blitt tvungen etter folkeavstemning til å akseptere Brexit [British exit, Storbritannia ut av EU], søker å sameine interessene til den herskande klassen med folket sine. I eit forsøk på å gjere dette, utforskar statsminister Theresa May andre alternativ.

Til tross for at Russland historisk har et vanskelig forhold til Tyrkia og selv om de ikke har glemt den personlige rollen som den nåværende president Erdogan hadde og som var til skade under den første Tsjetsjenske krigen, kan ikke landet la være å være interessert i muligheten for at Ankara forlater NATO. På den andre siden er «The deep state» i USA, som fortsatt forfølger sine imperiale ambisjoner, klar til å gjøre det som må til for å holde Tyrkia i den Atlantiske Alliansen (NATO).

Frigjøringen av Øst-Aleppo markerer slutten på forsøkene på å styrte den Syriske Arabiske Republikken. Det var bare mulig på grunn av at Quatar oppgav sin støtte (til opprørerne, overs.) og en delvis endring i Tyrkias stilling. Imidlertid er en del av Syria fortsatt okkupert av jihadister som tjener NATO. De neste militære seirene og slutten av krigen avhenger derfor av hemmelige forhandlinger som nettopp har startet med medlemmer i Atlanterhavspakten (NATO overs.).

Den neste nasjonale sikkerhetsrådgiveren i USA, general Michael T. Flynn har blitt hyllet med suksess som en av de mest briljante etterretningsoffiser i sin generasjon. Og så er han blitt utskjelt som en islamofob og torturist. I mellomtiden har han opponert mot president Barack Obama og sluttet seg til kampanjen for Donald Trump.

Medan den atlantistiske pressa held fram med å projisere dei kunstige debattane som Hillary Clinton dreiv under kampanjen over på Donald Trump, og ropa etter å myrde den valde presidenten blir stadig fleire, førebur Trump seg på å endre paradigmet og vrake den puritanske ideologien som har dominert landet hans i to hundreår. Men kan han lykkast?

Etter fem år med krig i Syria er maskene kastet. Offentliggjøringen av teksten i den russisk-USA-avtalen avslører de skjulte intensjonene til de to supermaktene - Washington ønsker å kutte «Silkeveien» mens Moskva ønsker å ødelegge jihadistene. Dessuten demonstrerer nederlaget til denne avtalen og Sikkerhetsrådets debatter den surrealistiske essensen i president Obamas retorikk - på fem år har han ikke en gang greidd å danne en liten gruppe «moderat» opposisjon, og er derfor ikke i stand til å spille dem ut, i motsetning til teksten i avtalen. De Forente Stater er ikke i stand til å respektere underskriften.

Sjølv om vi ikkje kjenner detaljane av kva som er avtalt mellom dei kinesiske og syriske arméane, har det faktum at det eksisterer ein avtale mellom dei modifisert både slagmarka og balansen i internasjonale relasjonar. I fjor kringkasta dei anglo-saxiske hemmelege tenestene sine gale tolkningar om emnet – i dag gir Thierry Meyssan ein presis analyse av dei viktige poenga.

Washington og Moskva samarbeider for å utvikle den militære styrken til de syriske kurderne, angivelig for å bekjempe IS, men i virkeligheten for å bekjempe president Erdogan, som begge stormaktene vil være glade for å få fjernet. Men læregutt-diktatoren i Ankara forbereder seg på å snu bordet. Han er begynt å blande befolkningen på den syriske grensen for å sette de tyrkiske kurderne i klemme, og i disse forberedelsene bruker han sin kurdiske spion, Salih Muslim, væpnet av USA og Russland, for å skape et Kurdistan inne i Syria hvor han kan sende tyrkiske kurdere.

Meldingen om den delvise tilbaketrekningen av de russiske styrkene fra Syria har forårsaket en rekke kommentarer som illustrerer mer den forutinntatthet skribentene har hatt enn deres evne til å forholde seg til virkeligheten. Thierry Meyssan påpeker at dette faktum demonstrerer ikke bare at uenigheter mellom Moskva og Damaskus er blitt løst, men at Russland - som har klart å presse vestmaktene over i den anti-terroristiske leieren - har til hensikt å la syrerne sjøl frigjøre eget territorium.
1
|
2

Mest populære