Voltaire Network

USA begraver INF-avtalen - med Europeisk deltagelse

Pentagon har avgjort at de vil installere mellomdistanseraketter i Europa noe som vil omgjøre disse landområdene til en slagmark i tilfelle krig mellom de to stormaktene. Det er ingen overraskelse at NATO og EU har godkjent de Europeiske nasjonenes selvmord.

| Roma (Italia)
+
JPEG - 53.3 ko

Opphevelsen av INF-avtalen (for mellomdistanseraketter med atomstridshoder – ‘Intermediate-Range Nuclear Forces’), som ble annonsert av USAs utenriksminister Mike Pompeo 1. februar, har startet nedtellingen, som innen seks måneder definitivt vil bringe USA ut av denne avtalen. Fra og med idag anser USA seg fristilt til å teste og utplassere våpentyper i den kategorien INF-avtalen forbyr: bakkebaserte, kjernefysiske mellomdistanseraketter (rekkevidde: mellom 500 og 5.500km).

De kjernefysiske rakettene som ble utplassert i Europa på 1980-tallet tilhører denne kategorien – Pershing-2 ballistiske raketter, installert av USA i vest-Tyskland, og bakke-avfyrte krysserraketter installert av USA i Storbritannia, Italia, vest-Tyskland, Belgia og Nederland – under påskudd av av å skulle forsvare Europeiske allierte mot Russlands ballistiske SS-20-raketter utplassert av Sovjet-unionen på deres eget territorium.

INF-avtalen, som ble undertegnet i 1987 av presidentene Gorbatchov og Reagan - eliminerte alle typer raketter av denne kategorien, inkludert de som er utplassert i Comiso (Sicilia).

Washington begynte å sette spørsmålstegn ved INF- avtalen da USA så at deres strategiske overtak på Russland og Kina ble svekket. I 2014, beskyldte Obama-regjeringen, uten det minste bevis, Russland for å ha testet en krysserrakett (Mark 9M729) – som tilhørte kategorien INF-avtalen forbød. Og i 2015, annonserte de at: «på grunn av Russlands brudd på INF-avtalen vurderer USA utplassering av bakkebaserte raketter i Europa.» Denne planen ble senere bekreftet av Trump-administrasjonen. I 2018 godkjente USAs kongress finansieringen av et «forsknings- og utviklingsprogram for en krysserrakett avfyrt fra en vei-basert mobil platform». Fra Moskvas side ble det benektet at at deres raketter brøt med INF-avtalen og de beskyldte i sin tur Washington for å ha installert utskytningsramper i Polen og Romania, utskytingsramper for avskjæringsraketter (fra «rakett-skjoldet»), som også kan benyttes for utskyting av krysserraketter med kjernefysiske stridshoder.

Det er i denne konteksten vi ikke må glemme den geografiske faktoren; at mens USAs kjernefysiske mellom-distanseraketter som er utplassert i Europa kan treffe Moskva kan en tilsvarende russisk rakett på russisk territorium, bare rekke fram til europeiske hovedsteder — ikke Washington. Om vi reverserer scenarioet, blir dette som om Russland skulle installere samme type mellomdistanse- raketter i Mexico.

USAs plan om å begrave INF-avtalen har blitt helhjertet støttet av NATOs europeiske allierte. Det Nord Atlantiske Rådet erklærte den 4. desember 2018, at: «INF-avtalen står i fare på grunn av russlands aktiviteter» som ble beskyldt for å utplassere «et destabiliserende rakettsystem.» Det samme Rådet erklærte i går (5. februar 2019) sin «fulle støtte for at USA opphever sine forpliktelser med hensyn til INF-avtalen» og ba Russland om å bruke de gjenværende seks månedene til å «gå tilbake til en full etterlevelse av INF-avtalen». [1]

INF-avtalens kollaps fikk i tillegg drahjelp av den Europeiske Unionen som på FNs Generalforsamling den 21. desember 2018, stemte imot en resolusjon presentert av Russland - om «Opprettholdelse og implementering av INF-avtalen,» avvist med 46 mot 43 stemmer (med 78 avholdte stemmer). Den Europeiske Union av hvilke 21 av medlemmene også er NATO-medlemmer (UK forblir medlem selv om de forlater EU) samlet seg unisont om NATOs innstilling som i sin tur enstemmig samlet seg om USAs innstilling. Dermed har i realiteten EU også gitt grønt lys for en mulig ytterligere utplassering av USAs kjernefysiske raketter i Europa, inkludert i Italia.

I et spørsmål av så stor viktighet, har Conte-regjeringen (Italia), på samme måte som de tidligere regjeringer, sluttet seg til både NATO og EU. Og over hele det politiske spektrum ble ikke én stemme hørt med krav om at parlamentet skulle avgjøre hvordan det skulle stemmes i FN med hensyn til INF-avtalen. Og igjen; ikke én stemme ble hørt for å spørre om Italia skulle etterleve ikke-spredningsavtalen (NTP) og tilslutte seg FN angående forbudet mot kjernefysiske våpen, og tvinge USA til å trekke tilbake sine B61 atombomber, og fra første halvdel av 2020 ikke utplassere de enda kraftigere (farligere) B61-12-bombene fra/på vårt nasjonale territorium.

Ettersom Italia har atomvåpen og strategiske installasjoner fra USA på sitt territorium, med Muos (militært satellittbasert kommunikasjonssystem, red.) og Jtags (rakettvarslingsystem, red.) på Sicilia, er landet eksponert for en økende fare som en fremskutt base for USAs atomvåpen-styrker, og på den måten som (potensielt) mål for russiske styrker. En mellomdistanserakett bruker mellom 6 og 11 minutter på å nå sitt mål. Et godt eksempel på forsvaret av vår suverenitet, innfelt i Grunnloven, og vår sikkerhet – som vår regjering sørger for ved å stenge døren for immigranter, men som åpnes på vidt gap ved å tillate USAs atomvåpen.

Oversettelse
Eric Kamov

Kilde
Il Manifesto (Italia)

Godkjente artikler under vanlig journalistisk skjønn

Artikklene på Voltaire Network kan fritt videreformidles såfremt det henvises til kilde, deres integritet respekteres og de ikke brukes til kommersiell virksomhet (lisens CC BY-NC-ND).

Støtt Voltaire Network

Du besøker denne websiden for å søke opp kvalitetsanalyser som gjør deg i stand til å danne deg din egen oppfatning av dagens verden. For at vi skal kunne fortsette arbeidet vårt, trenger vi din støtte.
Hjelp oss med ditt bidrag.

Hvordan delta i Voltaire Network?

Medlemmene i vårt team er alle frivillige.
- Morsmålsoversettere på profesjonelt nivå: du kan hjelpe oss med å oversette artiklene våre.